Kollektivt minne og museum – Narvik 1940. Røde Kors Krigsminnemuseum og Narviksenterets rolle og funksjon som formidler av kollektive minner knyttet til krigshendelsene i og rundt Narvik i 1940

Abstract

Historien og de kollektive minnene om andre verdenskrig har mange forskjellige vinkler og tilnærminger, og museet har en helt sentral plass som formidler av disse. Røde Kors Krigsminnemuseum i Narvik åpnet i mars 1964. Gjennom en utvikling på over 50 år, har en institusjon for historisk formidling vært et bevaringssted for krigshistoriske gjenstander som har blitt presentert for et bredt utvalg av publikum. Fra 2016 gikk museet inn i en ny fase som innebar overgangen og utviklingen til det som nå er kjent som Narviksenteret. Museet som institusjon blir i seg selv et historisk åsted, med fortellinger som bidrar til å utvikle et minne om krigen. Denne studien ser på Røde Kors Krigsminnemuseum og Narviksenteret som forvalter og formidler av en fortelling om krigen i Narvik under andre verdenskrig. Ved å undersøke hvordan andre verdenskrig i Norge og Narvik har blitt fremstilt gjennom etterkrigstiden, kaster dette prosjektet lys på de mange prosessene og fasene Røde Kors Krigsminnemuseum og Narviksenteret har gjennomgått, og hvordan det kollektive minnet kan ha blitt påvirket av dette. Det kollektive minnet og fortellingen om andre verdenskrig har vært viktig for at nye generasjoner kan forstå å lære av tidligere hendelser. Et sentralt funn i denne undersøkelsen er at det har vært en klar utvikling bort fra det patriotiske narrativet som ble fremstilte i de tidlige fasene etter krigen. Det har gått fra å sette søkelys på motgang og seier hos Røde Kors Krigsminnemuseum, til mer generelle moralske spørsmål hos Narviksenteret.