Show simple item record

dc.contributor.advisorAnke, Audny Gabriele Wagner
dc.contributor.authorHaugum, Mats Tangstad
dc.date.accessioned2023-07-13T05:36:55Z
dc.date.available2023-07-13T05:36:55Z
dc.date.issued2023-06-01en
dc.description.abstractBakgrunn: I 1991 startet HVPU-reformen som førte til nye botilbud for personer med psykisk utviklingshemming der målet var inkludering i samfunnet og en mest mulig selvstendig bosituasjon. I ettertid har det kommet flere rapporter som tyder på at utviklingen av bosituasjon har gått i retning av at flertallet bor samlokalisert, og mange i store bofellesskap. Material og metode: Masteroppgaven er basert på "North Health in Intellectual Disability" studien som er en tverrsnittstudie gjennomført i 5 norske kommuner. Deltakerne spørres om bosituasjon, og indikatorer for helse og helseoppfølging hentet fra POMONA-15. Data fra de totalt 216 deltakerne analyseres i SPSS med deskriptiv statistikk, kji-kvadratsetning og logistisk regresjon. Resultat: Resultatene viser at 146 (68%) av deltakerne bor i samlokaliserte bosetting, 25 (12%) bor i selvstendig bolig og 43 (20%) bor med familie eller i tilknytning til familie. Blant de som bor i bofellesskap og bokollektiv, bor 45% med flere enn 8 beboere. Det ses statistisk signifikant høyere alder og dårligere kommunikasjonsferdigheter blant de som bor i samlokalisert bosetting i forhold til de som bor selvstendig og med familie. Til tross for høyere alder, dårligere motorisk funksjon og mer alvorlig grad av funksjonshemming i gruppen som bor i samlokalisert bosetting, ses ikke hyppigere oppfølging av fra lege, fysioterapeut eller habiliteringstjeneste. Med hensyn til spesifikke helsetilstander ses ingen statistisk signifikante forskjeller mellom ulike typer bosituasjon. Konklusjon: Utviklingen med økende bruk av samlokalisert bosetting, og særlig større bofellesskap, ses også i denne masteroppgaven. De som bor i samlokalisert bosetting fremstår som en mer ressurskrevende gruppe med tanke på alder, grad av utviklingshemming, motorisk funksjon og kommunikasjon, men det ses ikke økt oppfølging av lege, habiliteringstjeneste eller fysioterapeut.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/29638
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750en_US
dc.titleBosituasjon hos personer med psykisk utviklingshemming: Sammenheng med fysisk helse og helseoppfølgingen_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)