Show simple item record

dc.contributor.advisorKristoffersen, Berit
dc.contributor.authorKristensen, Kjetil Lyngmo
dc.date.accessioned2023-07-17T06:03:12Z
dc.date.available2023-07-17T06:03:12Z
dc.date.issued2023-05-30en
dc.description.abstractDenne studien belyser forholdet mellom det storskala energiprosjektet Smart Senja og kystsamfunnet Senjahopen på Nord-Senja, og setter søkelys på de komplekse sosiale dynamikkene knyttet til implementering av energiteknologi, en prosess ofte referert til som sosioteknisk. Smart Senja, et innovativt energiprosjekt, inkluderer aktivt aktørene og befolkningen i to steder på Senja, Husøy og Senjahopen, i prosessen med å utvikle relevante løsninger og forme prosjektet gjennom deltakelse i ‘energikafè’. Selv om Smart Senja generelt er mottatt mer positivt enn negativt, med større forventninger enn bekymringer for prosjektets potensiale i bygda, utfører studien en kritisk analyse for å avdekke hovedårsakene til begrenset engasjement og aksept av prosjektet i Senjahopen. Det er et sentralt mål for studien å foreslå tiltak som kan forbedre interaksjonen mellom lignende energiprosjekter og lokale samfunn i fremtiden. Studien søker å bidra med kunnskap i konteksten av samfunnsdeltakelse og energiomstilling mot en mer bærekraftig fremtid. For å støtte dette arbeidet benyttes tre teoretiske rammeverk: sosiotekniske forestillinger, sosial aksept og sosial kapital. Disse bidrar til å forstå hvordan informasjonsflyt og kommunikasjon mellom Smart Senja-prosjektet og Senjahopen-samfunnet har påvirket engasjementet og oppfatningen av prosjektet. Videre avklares hvilken rolle lokale kulturelle og historiske faktorer, som fellesskapsfølelse, dugnadsånd og lokalt eierskap til hjørnesteinsbedriften, har hatt i mottakelsen av Smart Senja. Masteroppgaven henter inspirasjon fra Svartdal og Kristoffersen (2023) sin WIMBY-analyse (Why In My Backyard). Dette konseptet fokuserer på hvordan passiv motstand eller likegyldighet blant lokalbefolkningen kan brytes ned til et enkelt spørsmål: ‘Hvorfor skal vi (lokale innbyggere) støtte et energiprosjekt? Fra dette utgangspunktet introduseres konseptet RMB, eller «Reinforce My Backyard», som oppmuntrer energiprosjekter som Smart Senja til å vektlegge og styrke de allerede eksisterende sosiale verdiene i samfunnet ved innføring. Som et kvalitativt forskningsprosjekt, inneholder studien feltarbeid utført i Senjahopen fra 2019 til 2020, med totalt 16 dager på stedet. Data ble samlet inn gjennom intervjuer, deltakende observasjon og feltsamtaler. Tolv intervjuer ble gjennomført med ni lokale innbyggere, mens deltakende observasjon og feltsamtaler ble utført på lokale samlingssteder, under ekskursjoner og på energikafeer.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/29699
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.subject.courseIDSTV-3900
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Sociology: 220en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Urbanism and physical planning: 230::Spatial, territorial planning: 238en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Urbanisme og fysisk planlegging: 230::Romlig, territoriell planlegging: 238en_US
dc.titleBetydningen av et lokalt fellesskap og eierskap i energiomstilling: hvorfor Smart Senja ikke fikk fotfeste i Senjahopenen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record