Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBjørnå, Hilde
dc.contributor.authorHaukland, Marianne
dc.date.accessioned2023-07-17T06:07:23Z
dc.date.available2023-07-17T06:07:23Z
dc.date.issued2023-06-06en
dc.description.abstractI denne masteroppgaven skal jeg gjøre et dypdykk i hvordan dialog på sosiale medier skapes mellom politikere og befolkning. Jeg vil undersøke nærmere hvordan dialogen mellom folkevalgte og velgere er på sosiale medier. At de fleste stortingspolitikere er lett tilgjengelig for folk flest. De fleste jeg har møtt ønsker å lære mer om ulikeproblemstillinger og løse utfordringer i samfunnet. Derfor ønsker de innspill og samtaler med folk som tar opp utfordringer. Dialogen skjer heller ikke bare i avklarte prosesser når politikken skal meisles ut. Den skjer i den sosiale arenaen rundt politikeren. I middagsselskaper ja, men også på matbutikken og på sosiale medier. Sosiale medier har endret samfunnet og hvordan vi kommuniserer med hverandre. Vi er blitt mere tilgjengelige for alle. De rundt oss og de man ikke nødvendigvis har direkte kontakt med. Sosiale medier gjør det kanskje enklere å komme i kontakt med hverandre. I dag er de fleste representert med en profil på en eller flere plattformer. Demografien avgjør litt hvilke plattformer som er mest relevant, det samme gjør interesser og den generasjon du er en del av. Politikere oppretter plattformer der de forventer å møte mulige velgere. Men hva brukes denne tilstedeværelsen til, hva oppnås på disse plattformene? Hvordan bruker politikere sosiale medier, et medium som både består av heiagjeng og slitsomme kritikere. Kan sosiale medier også brukes som en faktisk møteplass åpen for dialog? Finnes det deliberative dialoger eller bare konfrontasjoner? Jeg har antakelser om at det er en viss dialog, men det er interessant å undersøke hvordan politikerne engasjerer seg i dialogen med befolkningen. Hvilke type henvendelser blir best tatt imot og egner seg til dialog? Hva er utbyttet av dialogen? Hva oppfatter politikeren som sin rolle i dialog med menigmannen på sosiale medier? Teoretisk ser jeg nærmere på elementer i deliberativt teori og agnostisk pluralisme. Deliberasjon handler om å oppnå den gode dialog. Antagonistisk pluralisme vil på sin side å svare på hvorfor de liberale demokratiene har fått nye utfordringer med økt radikalisering, populistiske holdninger og meninger som ikke finner sin tilhørighet i de demokratiske partiene. I dette spennet kan man si at sosiale medier er blitt et verktøy for ytringsfriheten på godt og vondt som demokratiet må tilpasse seg til.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/29711
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSTV-3900
dc.subjectstatsvitenskapen_US
dc.titleHvordan bruker politikerne sosiale media - En studie av Høyre sine stortingsrepresentanter om hvordan forhold de har til sosiale mediaen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)