Fra toponymisk kolonisering til naturalisering og stedsnavnsdebatter

Abstract

Denne kvalitative studien tar for seg fire personers syn på stedsnavn på sitt hjemsted. Hensikten er å få kunnskap om hvordan informantene ser på stedsnavn, noe som også inkluderer samiske stedsnavn. Den overordnede problemstillingen er hvilke syn på stedsnavn har fire personer som har Magerøya som sitt hjemsted? For å finne ut av dette har jeg intervjuet fire personer, og forsøkt å belyse følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilket forhold har fire personer på Magerøya til hjemstedet sitt? 2. Hvilket syn har de på stedsnavn på Magerøya? 3. Hvilket syn har de på samiske stedsnavn? Bakgrunnen for studien er en rekke stednavnsdebatter som har preget mediebildet opp gjennom årene. For å belyse problemstillingen og forskningsspørsmålene har jeg brukt teorier som kan knyttes til ulike sider av problemstillingen. Det teoretiske rammeverket som belyser forholdet til hjemstedet og syn på stedsnavn er teori om sted, stedsnavn og sammenhengen mellom språk og identitet. Teorien som belyser syn på samiske stedsnavn handler om språkholdninger, språkideologier, holdninger til stedsnavn i Norge og det kritiske blikket i sosiolingvistikken. I tillegg belyses den historiske bakgrunnen for stedsnavnssituasjonen i Finnmark og språkhistorien på Magerøya. Analysen av datamaterialet viser at informantenes syn på stedsnavn henger tett sammen med syn på sted. Synet på stedsnavn er preget av at informantene ikke ønsker å endre på navnene og de uttrykker at stedene de har tilknytning til helst skal ha norske navn. Når det er snakk om steder som de ikke har like sterk tilknytning til, er holdningen at stedene godt kan ha samiske navn. Et annet viktig funn er at det er en tvetydighet i materialet knyttet til samiske stedsnavn.