dc.contributor.advisor | Line, Lundvoll Warth | |
dc.contributor.advisor | Steffi, Schenzle | |
dc.contributor.author | Aanes-Stranda, Ida | |
dc.date.accessioned | 2023-08-25T05:52:00Z | |
dc.date.available | 2023-08-25T05:52:00Z | |
dc.date.issued | 2023-05-12 | en |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om læreres erfaringer med å undervise traumatiserte barn. Lærerens rolle ovenfor disse barna er i teorien omtalt, men lærerens stemme og ståsted i møte med disse barna har vært vanskeligere å finne. Lærerens rolle har også av enkelte blitt definert som utydelig, undervurdert og uklar til tross for at det er læreren som interagerer med barnet i det daglige.
Problemstillingen i oppgaven lyder: «Hva er læreres erfaringer med å undervise barn med traumer?». Formålet med oppgaven er å synliggjør lærerperspektivet og å bidra til arbeidet med å se på hvordan vi skal ruste lærere bedre i møte med disse elevene, basert på læreres egne tanker og refleksjoner.
Teorigrunnlaget for oppgaven omfatter traumeteori og krise- og traumepedagogisk teori, samt teori om omsorgstretthet. Det vil bli redegjort for teori og empiri knyttet til de påvirkninger traumer kan ha på læringsevnen, skolefungering etter traumatiske hendelser og på lærerne som underviser traumatiserte barn. Studier som omhandler omsorgstretthet hos lærere redegjøres for.
Dette er en kvalitativ studie. Det er benyttet fokusgruppeintervju i datainnsamlingen, og gjennomført to fokusgruppeintervjuer, ett dialogbasert og ett casebasert. Det er gjort en fortolkende fenomenologisk analyse, der analyseprogrammet Nvivo er benyttet.
Funnene i studien viser at belastningen på læreren er høy, og at lærerne opplever at de står alene. Lærerne mener de ikke har tilstrekkelig kompetanse på barn med traumer, og kunnskapen de baserer seg på er ofte erfaringsbasert. Funnene belyser kompetanseutfordringer, ressursutfordringer og systemutfordringer i skolen. Det beskrives frustrasjon over begrensninger som vanskeliggjør god nok tilpasning for elevene. Disse funnene viser at lærere som underviser traumatiserte barn står i fare for å utvikle omsorgstretthet.
Barns ivaretagelse enten de har traumer eller andre utfordringer avhenger av lærere som er trygge på oppgaven. Lærerne må være trygge på hva som er gode tilpasninger for elevene, og på at deres faglige vurderinger på vegne av disse barna er gjennomførbare. Det trengs handlingsrom for å gjøre gode vurderinger og tilpasninger for barn som trenger det i kortere eller lengre perioder. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/30327 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PED-3901 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282 | en_US |
dc.title | "Man føler seg ganske alene når man står der" En kvalitativ studie av læreres erfaringer med å undervise traumatiserte barn | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |