Soldaters munnhelse- og kostholdsvaner. En kvantitativ pilotundersøkelse basert på spørreskjemadata fra førstegangstjenesten.

Abstract

Introduksjon Til tross for at de fleste sykdommer i munnen kan forebygges, er flere tilstander fortsatt vanlige og betraktes derfor som folkehelseutfordringer. Denne pilotstudien hadde til hensikt å kartlegge munnhelse- og kostholdsvaner til soldater i førstegangstjenesten, både i felt-, leirtjeneste og hjemmesituasjon. Videre ville vi undersøke hvilke vaner, og eventuelt hvilke av bakgrunnsfaktorene egenvurdert kosthold, egenvurdert tannhelse, arbeidstid og undersøkelsesintervall, som kjennetegner soldater med mangelfull helsekompetanse.

Metode Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut til 9992 soldater som avtjente førstegangstjeneste i det norske Forsvaret høsten 2022. Deskriptiv statistikk ble utført ved hjelp av krysstabeller og Kji-kvadrattest. One-way repeated measures ANOVA ble brukt for å undersøke forskjeller i vaner mellom tre ulike kontekster; felt-, leirtjeneste og hjemmesituasjon. Multinominal logistisk regresjon ble benyttet for å undersøke sammenhengen mellom funnene og mangelfull helsekompetanse.

Resultat Resultatene viste signifikant forskjell i munnhygienevaner, tobakksbruk, sukkerinntak og inntak av syreholdig drikke mellom felt-, leirtjeneste og hjemmesituasjon. For disse variablene, bortsett fra inntak av syreholdig drikke, kom felttjeneste dårligst ut. Om lag halvparten av soldatene rapporterte om et daglig sukkerinntak, uavhengig av om de var i felt (62%), leir (50%) eller hjemme (49%). Lignende resultater ble funnet for inntak av syreholdige drikker (47% i felt, 52% i leir og 47% hjemme). Mangelfull helsekompetanse viste en positiv korrelasjon med bakgrunnsfaktorene egenvurdert kosthold, egenvurdert tannhelse og røyking (p<0.001). Soldater med mangelfull helsekompetanse (43%) hadde større sannsynlighet for å vurdere sitt eget kosthold som dårlig sammenlignet med soldater med tilfredsstillende helsekompetanse (OR 2.6).

Konklusjon Mange soldater i denne studien hadde ugunstige munnhygiene- og kostholdsvaner. Studien indikerer at det kan være behov for økt oppmerksomhet rundt munnhygiene- og kostholdsvaner hos soldater. Militærtjenesten kan være en barriere for god munnhelse, men kan også være en helsefremmende arena. Fokus på munnhelse og munnhelsefremmende tiltak i Forsvaret kan ha flere fordeler. En må derimot forsikre seg om at informasjonen som gis er i samsvar med soldatenes helsekompetanse.

Introduction Although most oral diseases are preventable, several conditions are still common and considered public health challenges. This pilot study aimed to assess oral health habits and dietary habits among soldiers in basic military training, both in field, camp, and home settings. Furthermore, we aimed to assess health literacy and explore associations between inadequate health literacy, habits and the background factors self-assessed diet, self-assessed oral health, working hours and recall interval.

Method An electronic questionnaire was distributed to 9992 soldiers in basic military training in the Norwegian Armed Forces in the autumn of 2022. Descriptive statistics were performed using cross-tabulations and Chi-squared tests. One-way repeated measures ANOVA was used to investigate differences in habits between three different contexts: field, camp, and home settings. Multinomial logistic regression was used to examine associations between the findings and inadequate health literacy.

Results The results revealed significant differences in oral hygiene habits, tobacco use, sugar consumption, and acidic beverage intake among soldiers in field, camp, and home settings. Field service had the poorest outcomes in all categories, except for acidic beverage intake. Approximately half of the soldiers reported daily sugar intake regardless of whether they were in field (62%), camp (50%), or home settings (49%). Similar results were found for daily consumption of acidic beverages (47% in field, 52% in camp and 47% at home). Health literacy had a positive correlation with the background factors self-assessed diet, self-assessed oral health and smoking (p<0.001). Soldiers with inadequate health literacy (43%) were more likely to rate their diet as poor than soldiers with adequate health literacy (OR 2.6).

Conclusion Many soldiers in this study had unfavourable oral hygiene and diet habits. The study suggests that increased attention to oral hygiene and dietary habits among soldiers may be warranted. Military service might present barriers to good oral health behaviour, but it may also be a suitable setting for promoting oral health and changing habits. It might be reasonable to consider implementing oral health-promoting programmes for soldiers in the future. Such programmes should take health literacy levels of soldiers into account.