dc.contributor.advisor | Hjulstad, Johan | |
dc.contributor.author | Halvorsen, Lena | |
dc.date.accessioned | 2023-08-25T05:58:28Z | |
dc.date.available | 2023-08-25T05:58:28Z | |
dc.date.issued | 2023-05-12 | en |
dc.description.abstract | Tegnspråklige elever med nedsatt hørsel er en liten gruppe elever med rett til to likeverdige opplæringsspråk: Norsk tegnspråk og norsk (talespråk). Når de er den eneste eleven i sin klasse om å være tegnspråklig og å ha nedsatt hørsel, gir dette en kompleks opplæringssituasjon hvor det er helt avgjørende at skolen legger godt til rette for både språklig, faglig og sosial samhandling. Denne kvalitative masterstudien setter søkelyset på hvordan barrierer for språklig tilgang i opplæringen kan bidra til at disse elevene utvikler en eller annen vanske med språk, altså at de får en språklig sårbarhet. Utgangspunktet er at dette er noe som kan forebygges gjennom god tilrettelegging, og problemstillingen er derfor som følger:
«Hvordan kan oppæringen bidra til at tegnspråklige elever med nedsatt hørsel ikke utvikler en unødvendig språklig sårbarhet?»
Det er valgt en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming til studien, og datainnsamlingen er gjort gjennom fokusgruppeintervju med fem elever på mellomtrinnet. Alle informantene er tegnspråklige elever med nedsatt hørsel, og det er deres erfaringer som danner grunnlaget for analysen og dermed belysningen av problemstillingen.
Resultatene peker på en hel rekke barrierer for tilgang, og at det er ulike vilkår for språklig samhandling i de to språkene. Tegnspråklige barrierer handler først og fremst om mangel på språklige arenaer å samhandle i. Talespråklige barrierer handler i stor grad om sensorisk tilgang, hvorav støy er en vesentlig faktor. Resultatene drøftes i lys av Bruce et al. (2017) sin modell for språklig sårbarhet (Bruce et al., 2017), og ulike studier som viser at barn og elever med nedsatt hørsel kan være i risiko for å utvikle (unødvendige) sårbarheter med språk. Det drøftes også ulike tilpasninger skolen kan gjøre for å bygge ned de aktuelle barrierene, og dermed gi et opplæringstilbud som legger til rette for en språkutvikling som svarer til elevenes kognitive forutsetninger. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/30342 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PED-3903 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282 | en_US |
dc.subject | Tegnspråklig opplæring | en_US |
dc.subject | Tegnspråklig tospråklighet | en_US |
dc.subject | Nedsatt hørsel | en_US |
dc.subject | Tegnspråklige elever | en_US |
dc.subject | Språklig sårbarhet | en_US |
dc.subject | Spesialundervisning | en_US |
dc.subject | Fokusgrupper | en_US |
dc.title | Det er ikke i ørene språket sitter. En fokusgruppestudie med tegnspråklige elever med nedsatt hørsel, om språklige betingelser i skolen. | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |