Poldens ansikter : en analyse av Knut Hamsuns roman Landstrykere (1927)

Abstract

I denne nærlesningen utforsker jeg bygden Poldens funksjon i Knut Hamsuns roman Landstrykere. Jeg fokuserer særlig på hva Polden betyr for de to hovedpersonene, August og Edevart. Edevart er til å begynne med tvers igjennom poldværing, men August viser ham verden utenfor, og i løpet av romanen endres Edevarts tilknytning til hjemstedet. Jeg problematiserer synet i nyere Hamsun-forskning på Edevarts utvikling, som etter mitt syn undervurderer betydningen av Polden. Det er blant annet en vanlig oppfatning at Edevart til slutt blir så å si like rotløs som August, men jeg viser hvordan flere elementer i teksten strider mot en slik tolkning. I tillegg drøfter jeg betydningen av at Polden framstilles som et kollektiv, og av det som har blitt beskrevet som Poldens kollektive stemme. Jeg setter dessuten spørsmålstegn ved forståelsen av Polden som et patriarkalsk definert og begrenset handlingsrom.