Abstract
Straffeprosessens overordnede formål er å sørge for at skyldige straffes, og uskyldige frifinnes. For å sikre dette, er det en forutsetning at de rettslige rammene for bevisvurderinger og anvendelsen av beviskravet, er regulsert slik at faktumfastsettelsen i størst mulig grad funderes på rasjonelle avveiinger. De psykologiske fenomenene støy og skjevheter, bidrar imidlertid til det motsatte; irrasjonelle bevisbedømmelser og vilkårlighet i avgjørelsen av skyldspørsmålet.
I denne oppgaven undersøker jeg omfanget av skjevheter og støy i domstolene. Bakgrunnen for oppgaven er justismordet av Viggo Kristiansen. Siktemålet er å identifisere risikofaktorer for justismord, og dermed synliggjøre forbedrings-, og utredningsbehov i de rettslige rammene for faktumfastsettelse.