Abstract
Avhandlingens tema er den prosessuelle adgangen til å få fastsettelsessøksmål for brudd på EMK realitetsbehandlet av domstolene. Den nærmere problemstillingen er om domstolene ved praktiseringen av søksmålsvilkårene for slike søksmål ivaretar hensynene og målsettingene som ligger bak tvisteloven § 1-3. Målet for avhandlingen er å beskrive utviklingstrekk ved praktiseringen av vilkårene, og å presisere avveiningene som foretas fra et dypere teoretisk perspektiv.
Fokuset i avhandlingen er rettet mot Høyesteretts praktisering av aktualitets- og tilknytningskravet i tvisteloven § 1-3 annet ledd. Analysen tar utgangspunkt i ulike typetilfeller hvor søksmålsvilkårene er problematisert i rettspraksis.