dc.contributor.author | Bjørnerud, Anne Merete | |
dc.contributor.author | Kobro, Lars Ueland | |
dc.date.accessioned | 2023-10-09T09:04:54Z | |
dc.date.available | 2023-10-09T09:04:54Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.description.abstract | Alle kommuner er «fellesskapskommuner». Det har vært selve ideen med kommuner som institusjon helt fra fenomenet oppsto i 1830-årene og fram til vår tid. Hvorfor da en slik undertittel på rapportens førsteside? Det er fordi det i flere år har vært rettet et spesielt fokus på at velferdstjenester må utvikles mer med brukere i sentrum, som aktive partere i ulike praksisformer på ulike felt. Den nye praksisen peker utover de formelle rammene som avgrenser kommunen som organisasjon. Vi snakker med andre ord ikke om mer tverrfaglighet – vi snakker om et fellesskap på tvers av sektorer. Om vi i stedet for å se kommunen som en organisasjon ser kommunen som et sted, så gir det andre rammer for «fellesskapskommunen». Slikt samarbeid er det som går under betegnelsen samskaping. Bevegelsen mot slike stedlige fellesskap er tydeligere i Danmark (under begrepet samskabelse1) og i en rekke andre europeiske land enn hva det er i Norge, foreløpig. <p>
<p>Økt oppmerksomhet om samskaping må ses i lys av at dagens velferdsmodell er under sterkt press. Det letes etter nøkler til innovasjon. En rekke offentlige styringsdokumenter peker nettopp på samskaping som en mulig løsning og vei mot offentlig innovasjon. Rolf Rønning kaller det en politisk vekkelse (Rønning 2021, s.69), i så fall vil denne rapporten kunne oppfattes som et vekkelsesskrift fordi formålet med prosjektet er å utvikle mer kvalifisert kunnskap om hva som kan fremme samskaping i møte med konkrete kommunale (stedlige) velferdsutfordringer. Vi vet naturligvis at samskaping kan føre galt av sted. Det finnes både grøfter og farer ved samskaping. Men det gjelder i grunnen mange ting; bilkjøring, matlaging og friluftsliv for eksempel – det finnes åpenbare farer ved mye som i utgangspunktet er ment som positive bidrag til liv og levnet, og som vi av den grunn ikke skal holde oss borte fra. Poenget må være å vite hva som kreves og hvordan aktivitetene skal håndteres under ulike forutsetninger og situasjoner, for å maksimere positiv- og hindre negativ verdi. Det har vi gjort ved å følge fire caser i tre kommuner i 18 måneder. Prosjektet har vært en felles læringsreise hvor både muligheter og begrensninger ved samskaping er avdekket. <p>
<p>Denne rapporten er den tekstlige sluttrapporten fra et prosjekt som er støttet av daværende Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, med økonomisk støtte til innovasjon i 2019 og 2020. Vi vil takke for støtten og også takke alle involverte deltakere for ærlige og kloke refleksjoner underveis. Både representanter for kommune og NAV, samt involverte innbyggere og organisasjoner har vist en imponerende åpenhet i prosjektet. Selv om funn og læring i prosjektet i stor grad bygger på deltakernes egne ord og tanker, svarer kun forfatterne fullt og helt for rapportens innhold. | en_US |
dc.identifier.citation | Bjørnerud AM, Kobro L. Samskapende velferdsinnovasjon
– Ny kompetanse på vei mot «fellesskapskommunen»?. Universitetet i Sørøst-Norge; 2021. 51 p.. Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge(70) | en_US |
dc.identifier.cristinID | FRIDAID 2035470 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/31511 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Universitetet i Sørøst-Norge | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge ; 70 | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2021 The Author(s) | en_US |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.title | Samskapende velferdsinnovasjon
– Ny kompetanse på vei mot «fellesskapskommunen»? | en_US |
dc.type.version | publishedVersion | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.type | Forskningsrapport | en_US |