Barns rett til familieliv etter omsorgsovertakelse. En analyse av Barneverns- og Helsenemndas vekting og fortolkning

Abstract

This thesis explores how the child’s right to family life after a care order is issued safeguarded in care orders. The thesis consists of four studies: Three studies that analyze County Social Welfare Board decisions from period 1. July 2018 to 31. December 2019, and one study that provides an overview of research on how the child’s view is weighted in court proceedings, based on a database search performed in July 2020. The thesis examines to what extent current Norwegian practice appears in contradiction to human rights, with an in-depth study of how the County Social Welfare Board justifies the regulation of visitation rights and restricting telephone contact, and the use of digital communication platforms when a care order is issued. Further, this thesis explores when and how a child’s view is weighted in decision-making processes in court proceedings. This thesis expands our knowledge about how the value of family life is interpreted when a child is placed in public care. Through the thesis' discussion, it is argued that an increased visualization of the professional assessment may have a positive impact on the legal administration of the child's right to family life, as the written words in the care order affect how the child welfare services understand and facilitate for the child’s family life after a care order is issued. Further, the thesis raises questions about children's participation and understanding of children's autonomy in decision-making processes. There is no doubt that children, by being children, are not fully autonomous in most decision-making processes. The thesis seeks to reflect on what influences whether we understand children as autonomous, and how our interpretation of children as generally vulnerable - and children in public care as particularly vulnerable - indirectly influences how children are interpreted in a larger context.

Denne avhandlingen undersøker hvordan barnets rett til familieliv etter omsorgsovertakelse ivaretas i omsorgsovertakelsen. Avhandlingen består av fire studier: Tre studier som analyserer fylkesnemndas vedtak fra periode 1. juli 2018 til 31. desember 2019, og en studie som gir en oversikt over forskning på hvordan barnets syn vektlegges i domstolssaker, basert på et databasesøk utført i juli 2020. Avhandlingen undersøker i hvilken grad dagens norske praksis fremstår som i strid med menneskerettighetene, med en fordypning i hvordan nemnda begrunner regulering av samværsrett og begrensning av telefonkontakt, og bruk av digitale kommunikasjonsplattformer ved omsorgsovertakelse. Videre utforsker denne avhandlingen når og hvordan et barns syn vektlegges i beslutningsprosesser i domstolsprosesser. Denne avhandlingen utvider vår kunnskap om hvordan verdien av familieliv tolkes når et barn plasseres i offentlig omsorg. Gjennom avhandlingens drøfting argumenteres det for at økt synliggjøring av den faglige vurderingen kan ha positiv betydning for forvaltningen av barnets rett til familieliv, da de skrevne ordene i omsorgsovertakelsen påvirker hvordan barneverntjenesten forstår og tilrettelegger for barnets familieliv etter at omsorgsovertakelse er vedtatt. Videre reiser oppgaven spørsmål om barns medvirkning og forståelse av barns autonomi i beslutningsprosesser. Det er ingen tvil om at barn, ved å være barn, ikke er helt autonome i de fleste beslutningsprosesser. Avhandlingen søker å reflektere over hva som påvirker om vi forstår barn som autonome, og hvordan vår tolkning av barn som generelt sårbare – og barn i offentlig omsorg som særlig sårbare – indirekte påvirker hvordan barn tolkes i en større sammenheng.