Hjemmeboende personer med demens. Sykepleiefaglige tiltak som kan bidra til bedre livskvalitet

Abstract

Bakgrunn: Det blir stadig flere eldre personer med demens i vårt samfunn og det er behov for å utvikle strategier for å kunne ivareta dem i årene fremover. Livskvalitet er noe som er viktig for alle, og tiltak for å bedre livskvaliteten til hjemmeboende personer med demens, er viktig å sette på agendaen. Jeg ser behovet for å finne ut hvilke tiltak sykepleiere kan sette i verk for å hjelpe denne pasientgruppen. Hensikt: Studiens hensikt er å granske eksisterende forskning som presenterer sykepleiefaglige intervensjoner som forbedrer livskvaliteten og områder relatert til livskvaliteten til hjemmeboende personer med demenssykdom, samt hvordan disse intervensjonene påvirker livskvaliteten til nevnte personer. Metode: Det er en litteraturstudie med systematiske tilnærmingsmetode. Det er gjort søk i Cochrane Library, CINAHL, PubMed, Oria og ved manuelt søk. De inkluderte studiene har gått gjennom en utvalgsprosess med inklusjons- og eksklusjonskriterier i tillegg til en kvalitetsvurdering. Studiene er blitt analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultater: Det er identifisert elleve studier som gav totalt tre hovedtemaer. Hovedtemaene er delt inn i totalt ti undertemaer. Det første hovedtemaet er Sykepleiefaglig tiltak som påvirker livskvaliteten. Dette hovedtemaet er delt inn i de fire undertemaene Fysisk aktivitet og avslapningsteknikker, Støttende samfunnstjenester, Tiltak som støtter måloppnåelse og Kognitiv trening. Det andre hovedtemaet er Tiltakenes innvirkning på livskvaliteten og områder relatert til livskvalitet. Også dette hovedtemaet er delt inn i fire undertemaer: ADL-funksjon, nevropsykiatriske symptomer, kognisjon og sosial funksjon. Det tredje hovedtemaet er Pårørendes rolle og jeg har delt dette temaet inn i to underkategorier: Pårørende som ressurs og Pårørende med behov for støtte. Konklusjon: Tiltakene som kan påvirke livskvaliteten til personer med demens i positiv retning, er støttende samfunnstjenester, kognitiv trening samt fysisk aktivitet og avslapningsteknikker. Disse tiltakene har påvirket sosial funksjon, ADL-funksjon, nevropsykiatriske symptomer og kognisjon på ulike måter. Det ser ut til at intervensjoner hvor det tas individuelle hensyn og brukes personsentrerte metoder, har bedre resultater enn de som ikke fokuserer på dette, hvilket er noe som påpeker viktigheten av å gjøre nettopp dette når man skal utforme strategier med mål om å bedre livskvaliteten. Behov for sosial kontakt er også noe som har pekt seg ut som et viktig element i forhold til å oppnå positive resultater.