Påvirker perturbasjonsbasert balansetrening balanse og gange hos personer med Parkinson sykdom?
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/32247Date
2022-05-03Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Fritzvold, DanielAbstract
Hensikt: Parkinson sykdom (PS) er en begrensende nevrologisk sykdom på kroppsfunksjoner og livskvalitet. Personer med Parkinson sykdom (PmP) kan i flere tilfeller oppleve nedsatt balanse og gangfunksjon, og redusert tro på egne ferdigheter. Nedsatt gangfunksjon, balanse og tro på egen balanse kan føre til fall eller økt inaktivitet. Og dette kan føre til mer inaktivitet hos PmP enn hos jevnaldrende friske personer. Oppgavespesifikk trening og fysioterapi er sterkt anbefalt for å vedlikeholde kroppens funksjoner. Denne studien har testet påvirkningen av perturbasjonsbasert balansetrening på balanse og gangfunksjon hos PmP. Gangfunksjon blir i studien målt gjennom gangdistanse, ganghastighet og steglengde.
Metode: Studien er gjennomført som en single-subject experimental design (SSED) med to deltakere inkludert. Studien ble gjennomført over en åtte-ukersperiode og med A-B-A, hvor første A var baselinetesting på to uker før fire uker med intervensjon (B) og en siste testperiode (A) på to uker etter intervensjonen. Deltakerne gjennomførte åtte treningsøkter med forskjellige balanseoppgaver i intervensjonsperioden. Deltakerne ble testet med følgende måleverktøy og i denne rekkefølgen: ABC spørreskjema for egenopplevd balanse, mini-BEST, TUG, 10 Meter gangtest og 6 minutters gangtest. Det ble gjennomført i alt 12 testpunkter i løpet av en åtte-ukersperiode. Treningen i intervensjonsperioden er basert på et ferdigutviklet program bestående av 12 økter med ti oppgaver per økt. Hver oppgave ble gjennomført med seks perturbasjoner.
Resultater: Begge deltakerne i studiet har vist bedring av balanse målt med mini-BEST test. Kun deltaker B har bedret ABC score og selvopplevd balanse, mens deltaker A har en dårligere ABC score og dårligere selvopplevd balanse. Ingen av deltakerne hadde noen endring i gangdistanse eller steglengde av vesentlig betydning. Deltaker A har bedret tid på TUG, mens deltaker B har ingen endring i TUG. Deltaker B har bedret maksimal ganghastighet, men hverken deltaker A eller deltaker B har endret ganghastighet eller steglengde i selvvalgt normal ganghastighet.
Konklusjon: Perturbasjonsbasert balansetrening kan ha positiv påvirkning på balanse, og på gangfunksjoner som ganghastighet og steglengde for PmP.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
The following license file are associated with this item: