Faktorer som påvirker forebygging av stikkskader i operasjonsfeltet - en litteraturstudie

Abstract

Abstrakt Tittel: Faktorer som påvirker bruk av tiltak og metoder for forebygging av stikkskader i operasjonsfeltet – en litteraturstudie Bakgrunn: Operasjonssykepleierne håndterer daglig skarpe gjenstander i det det sterile operasjonsfeltet. Hensikten med denne masteroppgaven er å bidra til mer kunnskap og forståelse av hvordan ulike faktorer påvirker handlingsgrunnlaget for forebygging av stikkskader i operasjonsfeltet Metode: Masteroppgave utført ved en systematisk litteraturstudie. For å svare problemstillingen er det utført søk i databasene Pubmed og Cinahl, og manuelle søk. 12 artikler er inkludert, både kvalitative og kvantitative. Resultatene i studien er analysert med tematisk analyse. Resultat: Hovedfunn i studien var temaene organisasjon og ledelse, utdanning-, kunnskap og opplæring, arbeidsmiljø og menneskelige faktorer. Organisasjon og ledelse har et overordnet ansvar for å tilrettelegge og støtte personalet. Tilstedeværelse, tilgjengelighet og udaterte prosedyrer og retningslinjer var faktorer som kunne påvirke bruk av tiltak og metoder. Kommunikasjon mellom ledelsen og personalet letter teamarbeid og implementering av tiltak og metoder. Utdanning, kunnskap og opplæring var avgjørende for om personalet var bevisst på faren forbundet med stikkskader. Ulik kompetanse og opplæring utgjorde en forskjell mellom profesjonene. Etterlevelsen av forhåndsregler forbundet med stikkskader varierte på grunn av ulikt kunnskapsgrunnlag. Arbeidsmiljøet kunne være preget av hierarki mellom kirurg og operasjonssykepleier, og nyansatte. Det viser at det var ulik respekt ovenfor teammedlemmene, og operasjonssykepleier var med på tilbudssiden for å implementere tiltak og metoder. Tid, hastverk, stress og akutte situasjoner resulterte i at tiltak og metoder ikke ble satt i gang, og kunne føre til økt risiko for stikkskader. Operasjonsstuen kunne bære preget av distraksjoner ved callinger inne på stuen, Multitasking av arbeidsoppgaver, lange arbeidsdager, og uerfarenhet i operasjonsfeltet som kunne føre til konsentrasjonsvansker. Menneskelige faktorene kunne føre til feil under operasjonen. Etterlevelsen av standard forhåndsregler var valgt bort på grunn av personalet holdninger, dårlig passform, brukte briller fra før, manglet evidens på at tiltaket var effektivt, mangel på konsist arbeid, distraherende, motvilje til å bruke tiltak og metoder. Og den mest brukte var forventninger om smitte eller antakelser om hanske perforasjon. Generasjonsforskjell, uerfarenhet-erfarenhet og tretthet og uoppmerksomhet var alle faktorer som kunne påvirke bruk av tiltak og metoder for forebygging av stikkskader i operasjonsfeltet. Konklusjon: I denne studien er faktorer forbundet med bruk av tiltak og metoder for forebygging av stikkskader identifisert. Stikkskader som kan føre til blodsmitte er en undervurdert fare som potensielt kan føre til lengre sykdomsforløp, skade/lidelse og i verste utfall død. Stikkskader må få økt oppmerksomhet med kunnskap og bevisstgjøring om risiko forbundet med skarpe-, og stikkende gjenstander. I kunnskap, utdanning og opplæring bør fokuset være på godt utprøvde tiltak og metoder som kan forbygge stikkskader i operasjonsfeltet. Støtte fra ledelsen, overvåkelse og etterlevelse av standard forhåndsregler kan bidra til å endre kulturen forbundet med stikkskader. Samtidig kan arbeid ut fra kunnskapsbasert praksis, bidra til gode og faglige avgjørelser som setter pasientsikkerheten i fokus. Nøkkelord: Stikkskader, skarpe skader, operasjonssykepleier, operasjonssal, forebygging

Abstract Title: factors influencing the use of measures and methods for preventing needlestick injuries in the field of operation – a literature study Background: Operating room nurses have to daily deal with sharp objects in the sterile operating room. The purpose with this master thesis is to contribute with more knowledge and understanding on which factors that impacts the basis of action of prevention of needlestick injuries in the operating room. Method: Master thesis completed with a systematic literature study. The issue in this thesis is completed with searches in the databases Pubmed, Cinahl and manual searches. 12 articles are included, both qualitative and quantitative. The results in this study are analyzed with thematic analyze. Results: The main founds in this study was under the following themes: organization and administration, education, experience, training, work and environment and human factors. Organization and administration have an overall responsibility to facilitate and support the staff. Human presence, availability, and outdated procedures and guidelines was factors that could impact measures and methods. Better communication between the administration and staff makes teamwork and implementing measures and methods smoother and easier. Education, experience and training were all decisive factors to make the staff more aware with the consequences and risk that comes with needlestick injuries. Different skills and training constituted a difference between the professions. Varied basis of knowledge in the staff shows that compliance with precautionary measures is related to needlestick injuries. Work environment could be imprinted with hierarchy between surgeon, operating room nurse and the newly hired. This shows that there is different respect between the team members, and the operating room nurse offered to implement measures and methods. Time, haste, stress, and acute situations resulted in measures and methods weren’t able to be set in motion, and this contributed to an increased risk in needlestcik injuries. The operating room could be imprinted with distractions with calls coming in to operating room and therefore disturbing the staff; Multitasking with several work tasks, long work hours and inexperience were also associated as distractions and contributing factors to concentration difficulties. Human factors could lead to error during the operation. Compliance with standard precautionary measures was chosen away because of the staff attitude, poor fit, staff were already using glasses, staff were lacking evidence for the measure being effective, concisely work were lacking, distracting, reluctance to use measures and methods. The most used was expectations with infections, or assuming perforation in gloves. Generational difference, inexperience to experienced, tiredness and inattentive were all factors that could impact the use of measures and methods for preventing needlestick injuries. Conclusion: In this study, factors associated with the use of measures and methods for the prevention of needlestick injuries have been identified. Needlestick injuries that could lead to blood infection is an unexpected danger that could potentially leady to prolonged course of illness, damage, suffering and in worst case death. Needlestick injuries needs more attention and knowledge and awareness with the risks associated with sharp objects. In education and training there should be more focus on well proven measures and methods that can prevent needlestick injuries in the operating room. Support from the administration, surveillance, compliance with precautionary measures can contribute to change the culture associated with needlestick injuries. Work can continue with knowledge-based practice and at the same time contribute with good decisions which puts patient safety in focus. Keywords: Needlestick injuries, perioperative nursing, operation room nurse, operating room, prevention