The Morung Express: Naganess, indigeneity and religion

Abstract

This dissertation focuses on The Morung Express, a newspaper in Nagaland State, India, established by human rights activists in 2005. With a strong interest in indigenous issues, the newspaper presents itself as an alternative to mainstream media in India and claims to be guided by the historical experiences of the Naga people. This study examines a particular period in the newspaper’s life (2020-2023) through a multi-method approach that includes content analysis, interviews with its journalists, editors, founders, and draws from experiences of the author’s journalistic practice with the newspaper.

This research was guided by three overarching questions, including the ways in which indigeneity and religion were connected to ‘Naganess’ in select cases covered by The Morung Express in 2020, how its knowledge workers reflected on these connections in 2022-23, and how the institution related to boundaries between indigenous, religious and secular media.

Nagaland is inhabited by a Christian majority in a region surrounded by secular, atheist, Hindu, Muslim and Buddhist polities in India, Bangladesh, Bhutan, China and Myanmar. Using articulation theory, this study lays out how indigeneity and religion are connected to local and global scales in The Morung Express, and how such scaling practices shape and extend concepts related to ‘Naganess’ in specific cases and situations. Analytical themes such as a ‘morung calendar’ and ‘debated prohibitions’ contribute to these explorations. A focus on re-articulations and contradictions enables a study of shared understandings in Nagaland, limits set on their public articulation and challenges to such limits. Outlining a media paradigm informing the practices of journalism at The Morung Express problematises notions of ‘indigenous media’ and its relations to religious and secular media in this context.

Denne avhandlingen fokuserer på The Morung Express, en avis i Nagaland State, India, etablert av menneskerettighetsaktivister i 2005. Med en sterk interesse for urfolksspørsmål presenterer avisen seg selv som et alternativ til mainstream-media i India, og hevder å være veiledet av Naga-folkets historiske opplevelser. Studien undersøker en bestemt periode i avisens liv (2020-2023) gjennom en flermetodisk tilnærming som inkluderer innholdsanalyse, intervjuer med journalister, redaktører og grunnleggere, samt forfatterens bakgrunn som journalist i avisen.

Forskningen ble styrt av tre overordnede spørsmål, inkludert måtene urfolk og religion ble knyttet til «Naganess» i utvalgte saker dekket av The Morung Express i 2020, hvordan kunnskapsarbeiderne reflekterte over disse sammenhengene i 2022-23, og hvordan institusjonen forholdt seg til grenser mellom urfolks-, religiøse og sekulære medier.

Nagaland har en hovedsakelig kristen befolkning, i en region omgitt av sekulære, ateistiske, hindu, muslimske og buddhistiske politiske institusjoner, i henholdsvis India, Bangladesh, Bhutan, China og Myanmar. Ved bruk av artikulasjonsteori viser i denne sammenhengen denne studien hvordan indigenitet og religion er koplet på lokale og globale skalaer i The Morung Express, og hvordan slike skaleringspraksiser former og utvider begreper om «Naganess» i spesifikke case og situasjoner. Analytiske temaer som «morung kalender» og «debatterte forbud» bidrar til slik utforskning. Et fokus på re-artikulasjoner og motsetninger muliggjør en studie av felles forståelser i Nagaland, grenser for å uttrykk dem offentlig, og utfordring av slike grenser. Gjennom skissering av et mediaparadigme som preger journalistisk praksis ved The Morung Express problematiseres begreper om «ufolksmedia» og dets relasjoner til religiøse og sekulære medier i denne konteksten.