Betydningen av for- og etterarbeid for å fremme faglig forståelse under praktisk kjemiundervisning på ungdomstrinnet

Abstract

Denne oppgaven er skrevet på bakgrunn av interesse og nysgjerrighet rundt praktiske undervisningsmåter. Oppgaven har som mål å undersøke hvordan ungdomsskolelærere benytter seg av praktiske aktiviteter og for- og etterarbeid for å fremme elevenes faglige forståelse.

Studien er utført ved analyse av LISSI-studien sitt videomateriale av norsk naturfagundervisning på ungdomstrinnet. Analysen bestod av en kvalitativ videoanalyse av fire undervisningsøkter og foregikk i to deler. Del 1 hadde fokus på lærernes tidsbruk og del 2 hadde fokus på lærernes undervisningsstrategier og metoder. Hensikten med analysen var å belyse lærernes prioritering av tid til for- og etterarbeid under den praktiske undervisningen og hvilke undervisningsstrategier og metoder lærerne benyttet seg av for å knytte fagstoffet til den praktiske aktiviteten.

Hovedfunnene i studien viste at alle de fire underviserne prioriterte tid til for- og etterarbeid over den praktiske aktiviteten. Dette var tydelig da den praktiske aktiviteten tok minst tid i alle undervisningsøktene. I det andre funnet kom det frem at den praktiske aktiviteten var den undervisningsdelen som inneholdt minst faglig fokus. Begrunnelsen for dette var at lærerne ikke fikk like mye tid til å bruke faglige undervisningsmetoder underveis i aktiviteten fordi de måtte hjelpe elevene med selve gjennomføringen. Det siste funnet belyste alle de ulike strategiene og metodene læreren benyttet seg av for å knytte fagstoffet til den praktiske aktiviteten. Disse strategiene og metodene ble oppsummert som: tydelige mål for økten og aktiviteten, begrepslære, koblinger til tidligere undervisning og faglige samtaler med elevene.

Jeg ønsker at denne studien skal bidra med gode eksempler og til å øke kunnskapen om hvordan lærerne bruker praktisk undervisning for å fremme faglig forståelse, med spesielt fokus på for- og etterarbeid.