Forhåndssamtaler i møte med pasienter med uhelbredelig kreft - En kvalitativ studie om sykepleieres refleksjoner over forhåndssamtaler.

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: I Norge var det 35.515 mennesker som ble diagnostisert med kreft i 2020. Selv om overlevelsen blant kreftrammede øker, var det 10.981 mennesker som døde samme år. Til tross for at antall kreftrammede øker, er det flere som blir friske og mange lever lenger med uhelbredelig kreftsykdom. Det betyr at flere mennesker vil ha behov for palliativ pleie og omsorg i tiden fremover. Hensikten med studien var å undersøke muligheter og utfordringer forbundet med bruk av forhåndssamtaler i møte med palliative kreftpasienter, og hvilke faktorer som er sentrale for implementering av forhåndssamtaler i spesialisthelsetjenesten.

Problemstilling: Hvilke muligheter og utfordringer kan være knyttet til bruk av forhåndssamtaler i møte med palliative kreftpasienter i spesialisthelsetjenesten, sett fra sykepleieres perspektiv?

Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming, hvor det empiriske datamaterialet er samlet inn gjennom to fokusgruppeintervju med sykepleiere og kreftsykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Analysen av datamaterialet er inspirert av kvalitativ innholdsanalyse.

Resultater: Resultatene viser at forhåndssamtaler kan være nyttige i møte med pasienter med uhelbredelig kreft, med forbehold om at samtalene blir skreddersydd den unike pasienten. Gjennom bruk av forhåndssamtaler kan pasienten få tilstrekkelig informasjon, som kan bidra til at pasienten i større grad får mulighet til å ta informerte valg. Funnene viser at forhåndssamtaler kan føre til færre unødvendige sykehusinnleggelser og mer forutsigbarhet for pasienten og deres pårørende, som igjen kan bidra til økt livskvalitet og fremme håp. Til tross for at forhåndssamtaler kan være et nyttig verktøy, kan det føre til flere psykiske påkjenninger for pasienten. Det som kom tydelig frem er at i en forhåndssamtale kan pasienten og pårørende ha flere ulike og urealistiske ønsker, noe som kan være utforende å imøtekomme. Både sykepleiere og leger bør engasjere seg i forhåndssamtaler, da de har ulik kunnskap og forskjellige ansvarsområder. For å øke kompetansen og tryggheten til sykepleiere som skal samtaler om sårbare temaer med palliative pasienter, viser våre funn at det er det nødvendig med simulering og utdanning innen kommunikasjon. For innføring i praksis kreves det klare retningslinjer, avsatt tid, opplæring og samarbeid med ledelsen.

Nøkkelord: Forhåndssamtaler, uhelbredelig kreft, palliative kreftpasienter, kommunikasjon, sykepleiere, vanskelige samtaler, sykehus, spesialisthelsetjenesten.