Vold, overgrep og omsorgssvikt på sykehjem – når grensene blir utydelige - Sykepleierens refleksjoner
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/33479Date
2022-05-04Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Lindasdatter-Rønning, IrisAbstract
Denne kvalitative studien har undersøkt sykepleieres forståelser av begrepene vold, overgrep og omsorgssvikt. Og samtidig forsøkt å belyse hvordan sykepleierne forholder seg til og håndterer gråsonehendelser som oppstår på sykehjem. Bakgrunnen for dette har vært med utgangspunkt i en doktorgradsavhandling (Botngård, 2021), som blant annet konkluderte med at definisjonsutfordringer foreligger for alle de tre nevnte begrepene. Men denne studien ser også på innrammingen av begrepene i samfunnet generelt, der både utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere, media og andre toneangivere, påvirker vår felles forståelse av dem. Hensikten har vært å vise frem et nyansert bilde av hvordan gråsonehendelser forstås, slik at det i fortsettelsen kan forskes videre på gode løsninger som fører til en åpnere refleksjon blant sykepleierne. Og gjennom dette, at forekomsten av gråsonehendelser på sikt kan reduseres.
Ved bruk av en semistrukturert intervjuguide, ble det gjennomført individuelle intervjuer med et strategisk utvalg av fem sykepleiere med erfaring fra sykehjem. Tematisk analyse ble benyttet for å abstrahere meningsbærende enheter om til kategorier. Dette ble gjort ved hjelp av beskrivelser hentet fra Johannessen, Rafoss og Rasmussen (2018). Innholdsanalysen ble gjennomført med inspirasjon fra konstruktivistisk tenkning og teorigrunnlaget skriver seg fra sosiologi, sosialpsykologi og sykepleie. Analysen av tekstene fra intervjuene peker på et sammensatt utfordringsbilde. Der sykepleierens yrkesutøvelse ligger i et skjæringspunkt mellom lovgiving, økonomi, ressurstilgang, kompetanse og tolkning av sosiale, situerte begreper. Informantene viser til ulike forståelser av de sentrale begrepene; vold, overgrep og omsorgssvikt og forteller om hvordan disse begrepsforståelsene påvirker utøvelsen av helsehjelp, samt deres personlige og faglige identitet.
Drøftingen bruker Goffman (1968) sin teori om framing til å belyse hvordan begreper gjennom ulik innramming endrer sitt meningsinnhold. Fortolkningsalternativer rundt adferd knyttet til gråsonehendelser, forstås gjennom attribusjonsteori. Teori om stigma (Goffman, 1968), benyttes for å drøfte hvilke håndteringsmekanismer som kom til syne i datamaterialet. På bakgrunn av fortolkningen i drøftingen er det grunn til å tro at de sentrale begrepene i oppgaven ikke lar seg ramme inn av en enkelt definisjon. Men at vi likevel må fortsette å snakke om hvilke meninger de tillegges, slik at det får vokse frem en avstigmatiserende åpenhetskultur. Der vi kan ta avstand fra vold, overgrep og omsorgssvikt, samtidig som at sykepleieren som individ møter forståelse for sine utfordrende handlingsalternativer.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2022 The Author(s)
The following license file are associated with this item: