Encouraging participation in physical activity for individuals with intellectual disability: motivational factors, barriers, and mHealth applications

Abstract

This thesis focuses on participation in physical activity among adults with intellectual disabilities. The aim is to explore motivation, the use of mobile health applications, and identify barriers to participation in physical activity. The thesis sought to understand why some individuals engage in physical activity while others do not, and how technology can help increase activity levels. In the first study, motivation for physical activity was explored through focus group interviews and individual interviews with healthcare professionals and family members. Motivation was categorized into individual, contextual, and interaction motivation. Individual motivation revolves around enjoyment, social rewards, and health awareness. Contextual motivation includes support from the environment and resource availability. Interaction motivation involves engaging in activities together, predictability, and positive reinforcement during activities. The second study followed nine participants with low activity levels in a pilot study. They used activity monitors and mobile health apps to set and achieve physical activity goals. Most participants achieved their goals, and the mobile app was well-received. Some participants also significantly increased their activity levels. However, there were challenges associated with the use of activity monitors, such as rashes and lack of motivation. In the third study, barriers to physical activity were identified through questionnaires. Barriers significantly associated with sedentary behavior included wheelchair use, severity of intellectual disability, inability to use public transport, access to activities at day centers, and health problems. The conclusion of the thesis emphasizes the importance of supportive interaction between individuals with intellectual disabilities and their caregivers to promote motivation for physical activity. The use of mobile health apps and activity monitors appears to be promising tools, but further research and greater engagement from staff are needed. Identified barriers must also be addressed to develop effective health interventions, such as facilitating activities at day centers and improving access to public facilities.

Denne avhandlingen fokuserer på deltakelse i fysisk aktivitet blant voksne med utviklingshemming. Målet er å utforske motivasjon, bruk av mobile helseapper og identifisere barrierer for deltakelse i fysisk aktivitet. Avhandlingen vil forstå hvorfor noen deltar i fysisk aktivitet mens andre ikke gjør det, og hvordan teknologi kan hjelpe til med å øke aktivitetsnivået. I den første studien ble motivasjon for fysisk aktivitet utforsket gjennom fokusgruppeintervjuer og individuelle intervjuer med helsepersonell og familiemedlemmer. Motivasjon ble delt inn i individuell, kontekstuell og interaksjonsmotivasjon. Individuell motivasjon handler om glede, sosiale belønninger og helsebevissthet. Kontekstuell motivasjon inkluderer støtte fra omgivelsene og tilgjengelighet av ressurser. Interaksjonsmotivasjonen dreier seg om å gjøre aktiviteter sammen, forutsigbarhet og positiv forsterkning under aktivitetene. I den andre studien ble ni deltakere med lavt aktivitetsnivå fulgt i en pilotstudie. De brukte aktivitetsmålere og mobile helseapper for å sette og nå mål for fysisk aktivitet. De fleste deltakerne oppnådde sine mål, og mobilappen ble godt mottatt. Noen deltakere økte også sitt aktivitetsnivå betydelig. Åtte av ni deltakere hadde måloppnåelse for sine mål på fysisk aktivitet. Likevel var det utfordringer knyttet til bruken av aktivitetsmålere, som utslett og manglende motivasjon. I den tredje studien ble barrierer for fysisk aktivitet identifisert gjennom spørreskjemaer. Barrierer som var signifikant assosiert med stillesittende atferd var bruk av rullestol, alvorlighetsgraden av utviklingshemming, manglende evne til å bruke offentlig transport, tilgang til aktiviteter på dagsenter og helseproblemer signifikante faktorer som påvirket aktivitetsnivået. Konklusjonen av avhandlingen peker på viktigheten av støttende samspill mellom personer med utviklingshemming og deres omsorgspersoner for å fremme motivasjon for fysisk aktivitet. Bruk av mobile helseapper og aktivitetsmålere viser seg å være lovende verktøy, men det er behov for ytterligere forskning og større engasjement fra personalet. Identifiserte barrierer må også adresseres for å utvikle effektive helseintervensjoner, for eksempel ved å tilrettelegge aktiviteter på dagsentre og forbedre tilgangen til offentlige fasiliteter.