Vanskelige vurderinger: hvor treffsikre er vi på CT for lungeemboli?

Abstract

Innledning Lungeemboli kan være vanskelig å stille klinisk. Det er også et kjent overforbruk av computertomografi pulmonal angiografi (CTPA) for utredning. Dette kan føre til ulemper både for pasient, kliniker og sykehus. I denne studien ønsket vi å kartlegge klinikerens vurdering av lungeemboli.

Metode Vi innhentet data fra alle CTPA-undersøkelser ved Nordlandssykehuset i 2019 og 2020. Informasjon i journal om laboratorieprøver, kliniske symptomer og medisinske opplysninger ble innhentet fra 357 pasienter, hvorav 160 var henvist fra akuttmottaket. T-test og logistisk regresjon ble brukt for å undersøke sammenheng mellom risikofaktorer, kliniske symptomer og lungeemboli.

Resultat Prevalensen av lungeemboli i totalpopulasjonen var 20 %, og 24 % for akuttmottaket. Sensitivitet for d-dimer test ved bruk av fastsatt cut-off på 0,5 mg/L og aldersjustert d-dimer var henholdsvis 100 % og 97 %. Det var kun dokumentert bruk av skåringsverktøy i utredning hos 20 pasienter.

Konklusjon Denne studien viser relativt høy prevalens av lungeemboli i populasjonen som samsvarer med adekvat klinisk vurdering. Skåringsverktøy og algoritmer for utredning var i liten grad brukt, og kan være et område for forbedring for å øke pre-test sannsynlighet for lungeemboli. Aldersjustert d-dimer kan være et godt alternativ til fastsatt cut-off verdi ved bruk i utredning av lungeemboli.