Digitale ferdigheter og dysfunksjoner i skolen : en pilotundersøkelse

Abstract

Ved innføring av fem basisferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) ble digital kompetanse innført som den femte basisferdigheten. Dette sidestiller bruk av digitale verktøy med lesing, skriving, muntlig aktivitet og regning. Forskningsarbeidet som ligger til grunn for denne boka har hatt som overordnet mål å finne indikasjoner på digitale dysfunksjoner. Gjennom arbeid med elever og IKT har forfatterne erfart at en del elever har vansker med digitale verktøy som ikke umiddeltbart lar seg forklare. Problemstillingene i denne undersøkelsen er generelt knyttet til begrepet digital kompetanse og digitale ferdigheter. Spesielt er det i denne sammenhengen vektlagt å finne indikatorer på digitale dysfunksjoner. Følgende forskningsspørsmål ble derfor formulert: 1. Hvordan kan vi beskrive ulike grader av digitale kompetanser og ferdigheter hos et utvalg av elever i grunnskolen? 2. Hvilke sammenhenger er det mellom ulike grader av digital kompetanse og kompetanser i de øvrige skolefag? 3. Hva forteller elever som selv oppfatter seg som lavkompetente om sin databruk? Implisitt i disse spørsmålene er det muligheter for at digitale funksjoner kan bestå av ulike ferdigheter som har lite med hverandre å gjøre. Hvis det er mulig å gradere digitale kompetanser og ferdigheter hos elever og definere digital kompetanse som et eget kompetanseområde, blir det følgelig interessant å undersøke nærmere elever som har lav digital kompetanse. Det har ikke vært mulig å finne tidligere forskning på spesifikke lærevansker knyttet til teknologi. Den teoretiske tilnærmingen i dette pilotprosjektet er derfor gjort gjennom teori om digital kompetanse og digital literacy. Det er også brukt teorier om problemløsning og strukturerte problemer som et grunnlag i forståelsen av elevers bruk av datamaskiner. Til slutt vises det til teori om lærevansker med spesielt blikk på dysleksi. Det argumenteres for at problemstillingen vil bli best besvart gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Hele undersøkelsen bygger på en kartlegging av elevenes ferdigheter og holdninger til IKT. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse. Dataene fra denne ble videre analysert gjennom flere statistiske tilnærminger for å kunne utlede et mål for digital kompetanse. Det ble foretatt et utvalg fra gruppen med lave ferdigheter og gode holdninger til IKT. For å kvalitetssikre svarene fra kartleggingen ble det gjennomført en praktisk ferdighetstest av denne gruppen. Resultatene fra denne testen viste at det er grunnlag for en videre analyse av intervjuene. Undersøkelsen gir, gjennom bruk av faktoranalyse, et grunnlag for å si at digital kompetanse kan deles inn i 3 faktorer som er innbyrdes uavhengige. Disse faktorene er: 1. Sosial/internett 2. Mestring (computer-efficacy) 3. Språk/verktøy Korrelasjonsanalysene i undersøkelsen viser at det er lite samsvar mellom skoleprestasjonene til elevene og egenrapportert digital kompetanse fra kartleggingen. Dette styrker antagelsen om at digital kompetanse kan være et eget kompetanseområde. Etter en vurdering av resultatene fra samtlige tester og intervjuer, er det tre elever som skiller seg ut, med mulige digitale dysfunksjoner. På bakgrunn av erfaringene som er gjort underveis i prosjektet gis det avslutningsvis noen didaktiske og forskningsmessige refleksjoner.