Samme skole, to diskurser: Styringsperspektivet og lærerperspektivet om håndtering av sosial ulikhet i skolen

Abstract

Tematikken for denne masteroppgaven er sosial ulikhet i skolen. Målet med masteroppgaven har vært å undersøke følgende problemstilling: Hva gjør norske skoler for å håndtere sosial ulikhet? Videre utarbeidet vi tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan forholder styringsperspektivet seg til sosial ulikhet? 2. Hvordan forholder lærerperspektivet seg til sosial ulikhet? 3. Hvordan forholder styringsperspektivet og lærerperspektivet seg til hverandre? For å dykke ned i denne tematikken har vi hatt en kvalitativ tilnærming. Vi har gjennomført en dokumentanalyse av stortingsmelding nummer 6, samt intervjuet seks lærere på en videregående skole i Nord-Norge. Denne studiens bidrag retter seg mot hvordan sosial ulikhet håndteres og oppleves ute i den norske skolen, i lys av et styringsperspektiv og et lærerperspektiv. I analysen har vi tatt i bruk tre ulike teoretiske tilnærminger, for å belyse to ulike perspektiver og sammenhengen mellom dem. Med Foucaults teoretiske grunnlag har vi redegjort for styringsperspektivet, der vi belyser et ovenfra-ned-perspektiv. Goffmans teoretiske grunnlag har vi anvendt for å utforske lærerperspektivet fra et nedenfra-perspektiv. Videre har vi brukt Habermas teoretiske grunnlag for å undersøke forholdet mellom styringsperspektivet og lærerperspektivet. Gjennom vår induktiv empiridrevet oppgave, har vi presentert flere funn for å besvare oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål. I oppgaven har vi presentert og analysert klare målsetninger omkring inkludering, i tillegg til konkrete tiltak som iverksettes ute i skolen. Våre funn viser til en stor enighet mellom styringsperspektivet og lærerperspektivet omkring målsetninger og tiltak. Begge perspektivene er reflekterte og handlekraftige rundt håndteringen av sosial ulikhet i den norske skolen. Til tross for denne enigheten, viser våre funn til en frustrasjon hvor lærerperspektivet opplever en avstand mellom seg selv og styringsperspektivet.