Oppfølgingstjenestens handlingskraft

Abstract

Jeg har i denne oppgaven utforsket ni rådgivere i oppfølgingstjenesten sine erfaringer og opplevelser med arbeidet i deres arbeidshverdag. I dagens norske samfunn betraktes utdanning som avgjørende for fremtidige karrieremuligheter. Opprettelsen av oppfølgingstjenesten (OT) kan ses som et direkte signal fra myndighetene om viktigheten av forebygging av frafall i skolen. Til tross for iverksettelsen av OT ser vi fremdeles frafall i skolen. Derfor søker oppgaven å svare på følgende problemstilling: Hvilke interne og eksterne faktorer bidrar til å styrke eller svekke oppfølgingstjenestens handlingskraft? I oppgaven har jeg benyttet et kvalitativt forskningsdesign med semistrukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Studien tar utgangspunkt i ni rådgivere i oppfølgingstjenesten, både menn og kvinner i alderen 30-60 år, og deres erfaringer og opplevelser knyttet til oppfølgingstjenesten, arbeidet og utfordringer i denne konteksten. Mitt teoretiske rammeverk består av perspektiver fra Randall Collins' teori om interaksjonsritualer, Pierre Bourdieus konfliktteoretiske perspektiv og Raymond Boudons teori om sosial-posisjon. Gjennom en grundig analyse av interne og eksterne faktorer som påvirker oppfølgingstjenestens handlingskraft, identifiseres flere sentrale temaer. Bourdieus teori om habitus, felt, kapital og symbolsk vold bidrar til å forstå hvordan strukturelle faktorer påvirker ungdommenes respons på tjenesten. Collins' teori om interaksjonsritualer bidrar til å forstå dynamikken bak ungdommens manglende deltakelse og fravær, men også utfordringer med samarbeid i tjenesten. Boudons teori om sosial posisjon gir videre innsikt i ungdommenes rasjonalitet knyttet til valg av utdanning. Ved å kombinere disse teoretiske perspektivene belyses både individuelle og strukturelle faktorer som påvirker oppfølgingstjenestens arbeid. Funnene indikerer flere faktorer som påvirker oppfølgingstjenesten. Eksterne faktorer, som utfordringer med å etablere kontakt med ungdommen og økende psykiske helseproblemer, spiller en rolle. Interne faktorer som systemets rigiditet, begrensninger i utdanningssystemet og utfordringer knyttet til samarbeid og taushetsplikt, svekker også oppfølgingstjenestens handlingskraft. Dette understreker behovet for et system som er tilpasset ungdommenes individuelle behov og utfordringer. Det er viktig at systemene tilpasses ungdommenes behov, og ikke omvendt. Dette krever et nært samarbeid mellom skoler, oppfølgingstjenester, rådgivningstjenester og NAV. Det er også avgjørende at de ulike instansene innenfor oppfølgingstjenesten lærer av hverandre og samarbeider i å utvikle beste praksis og forbedre tilbudet samlet sett.