Ytringsrommet - En fenomenologisk studie av ytringsfrihet i skolen

Abstract

Gjennom denne studien har jeg undersøkt hvordan læreres oppfatning av ytringsfriheten formes i skolen. Mer spesifikt handler det om hvordan elevene og læreren samhandler under formingen av ytringsfriheten i klasserommet. Problemstillingen er følgende; «Hvordan formes oppfatningen av ytringsfrihet?» Prosjektet ble utført ved bruk av kvalitative dybdeintervju, der jeg intervjuet fem kvinner og en mann. Fem av informantene mine var lærere på VGS, mens den siste informanten hadde sin bakgrunn innen juss og jobbet med skolepolitikk. Intervjuene var ansikt-til-ansikt intervju, varte maks 1 time, og informantene ble intervjuet hver for seg. Teorien jeg brukte til å analysere empiren var Alfred Schutz sin sosiologiske fenomenologi – en teori som har sin styrke i å undersøke hvordan bevisstheten konstruerer mening. For å svare på problemstillingen min hadde jeg følgende tre forskningsspørsmål; 1) Hvilke betingelser ligger til grunn for ytringsfriheten? 2) Hvorfor sensureres ytringer? 3) Hvilken rolle spiller oppfattelsen av krenkelse på ytringsfriheten? Disse tre forskningsspørsmålene bidrar med å konkretisere ytringsfriheten, ved å identifisere hvor grensene for ytringer går. Funnene fra empirien indikerer at krenkelsesaspektet spiller en sentral rolle for hvordan ytringsfriheten formes. Når lærere underviser i et mulig kontroversielt tema, er det hensynet til den antatt mest sårbare eleven som former læreres oppfatning av ytringsfriheten. Grunnen til at krenkelsesaspektet virker å spille en så stor rolle i hvordan ytringsfriheten formes, kan delvis skyldes paragraf 9A, ettersom at paragraf 9A er en reell konsekvens lærere tenker på når de ytrer seg i klasserommet. I all hovedsak er det hva læreren tror elevgruppens oppfatning av ytringsfrihet er, som former lærerens oppfatning av ytringsfriheten i klasserommet.