Bidialektisme i digital kommunikasjon: En studie av to språkbrukeres skrivepraksiser

Abstract

Denne masterstudien undersøker de digitale skriftspråkspraksisene til to bidialektale språkbrukere, Ingrid og Julie, som begge er i tjueårene. Prosjektet kartlegger hva som kjennetegner deres skriftlige språkbruk, og undersøker hva som kan forklare denne språkbruken. Begge deltakerne veksler mellom to dialekter og standardspråk i skrift på digitale flater. Empirien i denne studien består av et todelt datamateriale. Det er analysert 22 skjermbilder fra samtaler mellom deltakerne og tredjepersoner med ulik dialektbakgrunn for å se på hvordan skriftsspråkspraksisene deres er. I tillegg er det gjennomført et kvalitativt intervju med hver av deltakerne for å undersøke nærmere hvorfor de skriver som de gjør. Funnene i analysen viser at begge deltakerne oppgir at de skiller mellom formell og uformell skriving. De skriver med klare kjennetegn fra tradisjonell skriftlighet i formelle sammenhenger (som for eksempel bruk av standardortografi, monologisk stil og fokus på rettskriving) og med kjennetegn fra muntlighet i uformelle sammenhenger (som for eksempel talemålsnær skriving, dialogisk stil og spontanitet). I digital sosial skriving, som skjermbildematerialet viser, skriver de talemålsnært. Det som er spesielt med skriftspråkspraksisene til disse bidialektale deltakerne, er at de veksler mellom tre koder i skrift: to ulike dialekter og bokmål. De skriftlige talemålskodene kjennetegnes av emblematisk bruk av visse dialekttrekk. Det er her snakk om blant annet pronomen (æ, eg), spørreord (kordan), determinativer (nån, nåkka), nektingsadverb (ikkje) og presens av verb (e, håpe). Deltakerne kodeveksler addressatspesifikt etter hvordan samtalepartneren skriver, og «speiler» vedkommendes kode. Skjermbildematerialet viser også at deltakerne ikke bytter dialektkoder i samme samtale, men at de holder seg til en kode. I intervjumaterialet kommer det fram at deltakerne begge har hatt en oppvekst som bærer preg av dialektmangfold gjennom familierelasjoner og/eller flytting mellom ulike dialektområder. Språkideologier og språknormer, ofte uttrykt gjennom direkte tilbakemeldinger fra omgivelsene, bidrar til at de kodeveksler tydelig mellom to ulike dialekter. De får sjelden reaksjoner på sin skriftlige bidialektisme, noe som kan forklares av at kodevekslingen er addressatspesifikk. I skriftlige samtaler har de stort sett én mottaker som blir skrevet til med én språklig kode. At de kun bruker en språklig kode om gangen i skrift, kan også forklares av det grunnleggende autentisitetskravet vi har som språkbrukere i det norske språksamfunnet, og for at deltakerne ikke skal være «synlig» bidialektale og dermed grenseoverskridende språkbrukere. Begge de bidialektale deltakerne uttrykker uansett at de er fornøyde med å snakke og skrive to dialekter og ønsker å bevare det språklige mangfoldet de har.

English summary:

This master’s thesis examines the written language practices of two Norwegian bidialectal language users, Ingrid and Julie, that both are in their twenties. The project aims to identify the characteristics of their written language usage and investigate factors that may explain this practice. Both participants alternate between two dialects and standard language in writing. The empirical data in this study consist of two parts. Twenty-two screenshots from conversations between the participants and third parties with different dialect backgrounds have been analyzed to examine their written language practices. Additionally, qualitative interviews have been conducted with each participant to further investigate the reasons behind their writing practices. The findings of the analysis indicate that both participants differentiate between formal and informal writing. They thus employ characteristics of traditional literacy in formal contexts (for example use of standard orthography, monologic style and emphasis on spelling accuracy) and characteristics of orality in informal contexts (for example writing resembling to spoken language, dialogic style and spontaneity). In digital social writing, as evidenced by the screenshot material, they write closely to spoken language. What is particularly notable about written language practice of the bidialectal participants is their switching between three codes in writing: two different dialects and a standard language. The writing assembling to spoken language is characterized by emblematic use of certain dialect features. Among other things, it entails pronouns (æ, eg), question words (kordan), determinatives (nån, nåkka), adverb of negation (ikkje) and verbs in present tense (e, håpe). The participants also code-switch addressee-specifically based on how the conversation partner writes and «mirror» their speech patterns. The screenshot material also shows that the participants do not switch dialect code within the same conversation but stick to one code. The interview material reveals that both participants have had an upbringing characterized by dialect diversity, through family relationships and/or moving between different dialect areas. Language ideologies and language norms, often expressed through direct feedback from the environment may also contribute to them clearly code-switching between two different dialects. They rarely receive reactions to their written bidialectism, which can be explained by the code-switching being addressee specific. In written conversations they mostly have one receiver that is being written to with one linguistic code. The participants only using one linguistic code at a time may also be explained by the fundamental authenticity requirement we have as language users in the Norwegian language community, and for the participants not to be visibly bidialectal and thus boundary-crossing language users. However, both bidialectal participants express satisfaction with speaking and writing two dialects and wish to preserve the linguistic diversity they possess.