Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAuklend, Morten
dc.contributor.authorLarsen, Kathrine
dc.date.accessioned2024-06-25T05:43:01Z
dc.date.available2024-06-25T05:43:01Z
dc.date.issued2024-05-14en
dc.description.abstractUtgangspunktet for denne oppgaven bunner ut i hvordan man kan bruke traumelitteratur i norskundervisningen som ressurs ovenfor både lærere og elever. Tanken om hvordan det kan brukes som ressurs, tar utgangspunkt i å skape større åpenhet, bidra til identitetsutvikling og kunne øke livsmestring. For å kunne svare på problemstillingen har jeg brukt litteraturstudie som hoved metode for å finne teori og brukt tekstekstern litteraturanalyse i analysen og arbeidet med de utvalgte diktene i oppgaven. Målet med denne tilnærmingen til oppgaven, var å samle teori fra tre ulike fagfelt og smelte de sammen for å skape mening i denne masteravhandlingen. Fagfeltene jeg har tatt med i oppgaven er psykologi, litteraturvitenskap og pedagogikk. Litteraturutvalget som er gjort har rettet fokus mot samtidslyrikk, på bakgrunn av både muligheter og aktualitet i forhold til sjangeren traumelitteratur. Funnene som er kommet gjennom den utvalgte teorien, har først og fremst vært at det er viktig at lærere har kompetanse innenfor både traumer og annen kompetanse innenfor fagfeltet psykologi, som spesielt omhandler hvordan hjernen utvikler seg i løpet av barne og ungdomsårene – og hvordan ulike psykiske plager eller diagnoser kan oppfattes. I tillegg har man sett gjennom litteraturteori, hvilke muligheter skjønnlitteraturen har både i skolen og ellers. Skjønnlitteraturen har mulighet til å ta opp samfunnsaktuell tematikk, som en «distansert» aktør. Det er oppdiktet og har alle muligheter til å skrive om akkurat det man selv ønsker. Diktene jeg har valgt er «Straff» av Cecilie Løveid (2013) som skriver om et nasjonalt kollektivt traume og «om nettene heiter eg» av Svanhild Amdal Telnes (2018) som skriver om det som kan være reaksjoner på et individuelt traume. Disse diktene har jeg diskutert opp mot den valgte teorien og hvordan disse kan brukes i klasserommet på den videregående skolen. I denne oppgaven har jeg særlig fokusert på hvilke muligheter som kan skapes gjennom å bruke traumelitteratur som ressurs i klasserommet. Det har vært interessant å sett videre på hvilke påvirkninger et slikt opplegg og en slik tilnærming vil ha på en spesifikk klasse, gjennom eksempelvis en generasjonsstudie. Hvor man kan intervjue elevene underveis i den gitte perioden når man har om tematikken, og dermed gjøre intervjuer når ungdommen har blitt eldre og se om tilnærmingen lærerne hadde på videregående, hadde påvirkning på deres oppfatning og læring av denne tematikken. I tillegg ville det vært interessant å intervjue ulike lærere for å høre hvordan deres tanker rundt denne tilnærmingen er, for å få et større overblikk over mulighetene traumelitteraturen eventuelt kan ha.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/33904
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDNOR-3983
dc.subjectTraumelitteraturen_US
dc.subjectNorskdidaktikken_US
dc.subjectVideregående skoleen_US
dc.title"Positivt ubehag" i det tabubelagte rommet En studie av hvordan traumelitteratur kan være en ressurs i norskundervisningen i videregående skoleen_US
dc.typeMastergradsoppgavenor
dc.typeMaster thesiseng


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)