Flerspråklighet som ressurs ved en innføringsklasse på ungdomstrinnet: En kvalitativ studie av flerspråklighet-som-ressurs i et elevperspektiv

Abstract

I denne masteroppgaven undersøkes elevenes opplevelse av hvordan deres flerspråklige kompetanse blir benyttet som ressurs for undervisningen i en innføringsklasse på ungdomstrinnet. Den aktuelle studien har som mål å komme tett på elevenes selvstendige erfaringer og refleksjoner knyttet til flerspråklighet som fenomen, der analysen er forankret i et elevperspektiv. Med bakgrunn i den senere tids globalisering, teknologiske utvikling og innvandring, er det å kunne anvende flere språk kanskje mer viktig nå enn noen gang. Dette er anerkjent i dagens styringsdokumenter, der det kommer frem i overordnet del av læreplanverket at alle elever i dagens skole skal «få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Likevel er flerspråklighet-som-ressurs et fenomen som er knyttet til en usikkerhet rundt hva det egentlig innebærer, og hvordan en kan operasjonalisere det i skolen. Om den aktuelle skolen tar formuleringen i læreplanverket på alvor, og i hvilken grad elevene i denne studien opplever deres flerspråklige kompetanse som en ressurs i det hele tatt, er noe som oppgaven undersøker nærmere. Studien er gjennomført i tråd med et kvalitativt metodisk design som går under benevnelsen «intervju-som-omvisning». Her har to elever i særskilt språkopplæring bidratt til innsamling av datamateriale, begge elever i en innføringsklasse på ungdomstrinnet. En slik metodisk tilnærming åpnet opp for å gjennomføre intervjuene som en form for omvisning på skolen, der elevene har vist meg rundt i det språklige landskapet og bidratt til datamaterialet med selvstendige refleksjoner og holdninger til flerspråklighet. Her har elevene reflektert over flerspråklighet som fenomen, samtidig vist frem konkrete undervisningssekvenser og visuelle diskurser som uttrykker idéer om flerspråklighet-som-ressurs i skolelandskapet. Resultatene viser at de aktuelle elevene i min studie i stor grad opplever deres flerspråklige kompetanse som en ressurs for opplæringen. Elevenes refleksjoner viser at flerspråklighet er flerdimensjonalt, og et fenomen som er knyttet til relasjoner, kulturer og språkideologier. De visuelle diskursene gir innsikt i den pedagogiske orienteringen som ligger bak undervisningssekvensene, der elevenes lærere ser ut til å anerkjenne flerspråklighet-som-ressurs som en rådende språkideologi i skolen. En slik synliggjøring, anerkjennelse og inkludering av elevenes flerspråklige identiteter i skolelandskapet er dessuten med på å utfordre språklige hierarkier og åpner opp for kritisk refleksjon og læring for alle elever på skolen.