Tatere i Norden før 1850 : Sosio-økonomiske og etniske fortolkningsmodeller

Abstract

Avhandlingen består av en historiografisk og en realhistorisk del. Den historiografiske delen inneholder en analyse av de ulike fortolkningene av tatere og sigøynere i Vest-Europa fra 1400-tallet og opp til vår tid. Sentralt i denne delen er en kritisk gjennomgang av den sosio-økonomiske fortolkningsmodellen som har forstått taterne som en innenlandsk gruppe som har fått sitt særpreg gjennom en tilværelse i samfunnets ytterkanter. Gruppedannelsen blir forklart som et resultat av sosiale utstøtingsmekanismer, særlig knyttet til former for yrkesutøvelse som var sosialt stigmatiserende og til kriminalitet. I Norden har den sosio-økonomiske fortolkningsmodellen støttet seg på de genealogiske undersøkelsene til H.P. Hansen (Danmark), Kaspar Flekstad (Norge) og Adam Heymowski (Sverige). Mange seinere forskere har unnlatt å gå empirien og argumentasjonen til disse forskerne nærmere etter i sømmene. En del av argumentasjonen virker i dag nærmest kuriøs. Det dreier seg blant annet om den sterke vektleggingen av nordiske navneformer som et bevis på nordisk opprinnelse og om en form for sigøynerstereotypier som ser bort fra kulturelle endringsprosesser. Avhandlingens konklusjon er at de rent sosio-økonomiske fortolkningene ikke er tilstrekkelige til å forklare tatergruppas særpreg. Nyere genealogiske undersøkelser viser at taterne er en gruppe med en klar historisk kontinuitet. Det er ikke dekning for å hevde at taterbetegnelsen har skiftet betydning eller at den utelukkende har blitt brukt som en stigmatiserende merkelapp for omstreifere generelt. Avhandlingens del II er en analyse av gruppebetegnelser, økonomisk tilpasning og gruppeidentitet basert på kildestudier. En gjennomgang av nordiske rettssaker fra 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet viser at myndighetene forsto taterne som en særgruppe basert på avstamningskriterier og oppfatninger om utenlandsk opprinnelse. Gjennom disse rettssakene får vi også et innblikk i taternes egenforståelse. Taternes gruppeidentitet var knyttet til oppfatninger om felles avstamning. I forhør identifiserte de seg selv som tatere eller ”zigenare” og vektla at de var ”født af tattersche folk” eller ”af zigenisk extraction”.

Part I of the thesis is a historiographical analysis. Part II is based on historical primary sources and is an analysis of group names (endonyms and ethnonyms) economic adaption and group identity. The historiographical part is an analysis of different interpretations – ethnic and socio-economic – of Nordic taters and West-European gypsies from the fifteenth century and up to the present. Central in this part is a critical examination of the socio-economic interpretation which describes the Nordic taters as marginalised groups excluded from the majority population. This model focuses on social exclusion, especially linked to stigmatised occupations and criminality. The socio-economic model is based on genealogical surveys made by H.P. Hansen (Denmark), Kaspar Flekstad (Norway) and Adam Heymowski (Sweden). Later studies on Nordic taters have used the conclusions of these researchers uncritically. My own conclusion is that the socio-economic explanation alone cannot explain the tater culture. Updated genealogical surveys have falsified the so-called discontinuity hypothesis. The tater group shows a distinct historical continuity. The term ”tater” is used as an ethnonym and not only as a stigmatising label for all sorts of vagrants. Both the representatives of the majority society and the taters themselves understand descent as the focal point for the group identity of the taters.