dc.description.abstract | Beregnet ut fra antall registrerte barn med norske mødre og tyske fedre antar man at ca. 40-50 000 norske kvinner hadde et forhold til tyske soldater. Samtiden ville ha det til at de var infantile, løsaktige kvinner med liten intelligens og lav sosial status, mens de i nyere tid har blir karakterisert som utkantkvinner som fikk livet snudd på hodet av invasjonen av over 300 000 tyske menn. Kvinnene blir beskrevet som unge kvinner fra landsbygda som arbeidet som hushjelp i byen. Rykket ut av opprinnelige ungdomsmiljø og sosiale nettverk ble de kjent med andre kvinner i samme situasjon. Det kvinnene gjorde under okkupasjonen hadde neppe noen betydning for fiendens innsats, de hadde heller ikke brutt noen lov og kunne ikke straffes etter noen paragraf. Likevel ble de oppfattet som forrædere og ”tyskertøser,” og utsatt for overgrep både fra myndigheter og privatpersoner.
Formålet med denne oppgaven er å forsøke si noe om hvem kvinnene som hadde et forhold til tyske soldater var, og de reaksjonene som fant sted mot dem. Jeg har tatt i bruk fire innfallsvinkler som hver tar for seg forskjellige aspekter ved kvinnene. Disse inkluderer kvinnenes bakgrunn, kvinnenes forhold til barnefaren, reaksjoner som ble rettet mot kvinnene rett etter krigen, og kvinnenes sosiale situasjon etter krigen. Jeg har konsentrert meg om tre steder, Tromsø, Alta og Lenvik, for å gjøre utvalget mer representativt og for å kunne se om det var store forskjeller stedene imellom. Jeg har valgt å ta utgangspunkt de kvinnene som fikk barn med soldatene. Da jeg ønsker å gi et bilde av en typisk kvinne som var sammen med en tysk soldat, mener jeg at et slikt utvalg er et bra utgangspunkt.
Kvinnene som var sammen med tyske soldater er et stigmatisert og mytebelagt tema hvor det finnes mange antagelser, men få konkrete svar. For å kunne bevege seg bort fra enkle bilder av kvinnene, er det viktig man ser nærmere på deres sosiale bakgrunn, og hva som hendte med dem etter krigen. | en |