Utvikling og endring i et lokalsamfunn. Dynamikken mellom aktører, prosjekter og master-idéer.

Abstract

Studien handler om spredning og oversetting av idéer og retter oppmerksomhet på hvordan lokale prosjekter initieres og utvikles innenfor rammen av et lokalsamfunn. Det er særlig møtet mellom det globale og generelle og det lokale og praksisorienterte som er studiens omdreiningspunkt; hvordan aktører fanger opp, fortolker og kopler det lokale og det globale. Det empiriske grunnlaget er et lokalsamfunn i Øst-Finnmark, Båtsfjord. Studien har fokusert på seks prosjekter; Båtsfjord opplæringssenter, Linken Næringshage, etableringen av lokal fullverdig videregående skole, bygging av ny flyplass, kunstgressbane og gjennomføring av konferansen Bare Hjell og Elendighet. Tidsperspektivet er fra om lag 1986 til 2006. Det teoretiske grunnlaget er fra ny-institusjonell teori, og nøkkelbegrep er dynamikk og samspill mellom globale idéer, forstått som master-idéer (Czarniawska og Joerges 1996), aktører forstått som ”snakkende” og ”handlende” (Brunsson 1989, Meyer 1996) og lokalsamfunnet forstått som multistandardsamfunn (Røvik 1998). Utgangspunktet var at master-idéer, for det første kan tjene som betegnelse på idéer som ikke er lokale. For det andre vil master-idéer være idéer som kan legitimere andre idéer, noe som betyr at de også må identifiseres og forstås i relasjon til ”noe”. Studien viser hvordan lokale prosjekter ble aktivert og reaktivert ved at de ble koplet til ulike master-idéer. Master-idéene har variert med hensyn til hvor utbredt de har vært og hvorvidt de har vært utformet som; standarder, lover, konsepter eller formulert som visjoner om eksempelvis høyere utdanning og hvordan man skal skape levedyktige lokalsamfunn. Master-idéene har med andre ord vært abstrakte nok til å kunne tilpasses ulike lokale prosjekter, men konkrete nok til å legitimere og autorisere at prosjektene fikk støtte og ble realisert. Studien viser flere eksempler på at master-idéer har bidratt til å holde ved like, men samtidig oversette og gi ny energi til lokale prosjekter som har ”reist” over mange år, og vært gjennom både aktive og inaktive faser. Den andre delen av studien har rettet seg mot aktørene, og om hvordan de har gitt kraft til lokale prosjekter og master-idéer. Beredskapen til å fange opp idéer, har både vært forankret i systemer og i en kollektiv holdning utviklet over flere år. Båtsfjord er analysert i lys av multistandardsamfunnet som betegner et lokalsamfunn med særlig stor evne og kapasitet til å fange opp, holde ved like og handtere ulike idéer. Aktørenes roller har vært drøftet som snakkende og handlende. Hensikten har vært å peke på en kompleksitet og dobbelhet i aktørrollene. Studien har vist hvordan aktører, ved å veksle mellom snakk og handling har fortolket, og skapt legitimitet og felles forståelser for idèene. Samtidig har de opptrådt strategisk, brukt den makt de har hatt gjennom sine posisjoner og roller, og etablert enkle praksiser for å begrunne mer komplekse og abstrakte idéer. Slik har både snakk og handling ført til at man har imøtekommet ulike forventninger og behov underveis i idéenes ”reiser”.