Sammenligning av energipotensialet i slam fra ulike slamkilder
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/34152Dato
2024-05-21Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Eilertsen, Tanita Christi PettersenSammendrag
Slam er restproduktet ved rensing av avløpsvann og i produksjon av oppdretts- og settefisk, og lar seg fjerne fra vannet gjennom sedimentering, flotasjon og/eller filtrering. I kraft av sitt rike innhold av organisk materiale og næringsstoffer, er slam samtidig en verdifull ressurs. Avhengig av dets råstoffsammensetning, kan slammet blant annet benyttes i produksjon av biogass, og følgelig inngå som et vesenselement i biologisk sirkulærøkonomi. En befolkning i vekst fører til større mengder avfall, økt energiforbruk og økte utslipp av klimagasser, hvilket aktualiserer behovet for å ibrukta fornybare energikilder, fremfor fossile energibærere. Samtidig opplever oppdrettsnæringa stor vekst, uten at det stilles strenge krav til oppsamling og behandling av restproduktene. Dette står i kontrast til avløps-sektoren, som, gjennom den pågående revisjonen av EUs avløpsdirektiv, ventes å bli fratatt muligheten til å stille lempeligere rensekrav, for utslipp av avløpsvann til sjøområder der faren for eutrofi er lav. Denne oppgaven tar for seg en sammenlikning av energipotensialet i avløps- og fiskeslam (oppdrett og settefisk) i Troms og Finnmark, basert på analyser og beregninger av slammets råstoffsammensetning.
Slamprøvene, hentet fra et utvalg kommunale avløpsrenseanlegg og settefiskanlegg i Troms og Finnmark, ble analysert av Schaumann BioEnergy Consult, i regi av forprosjektet til Rå Biopark. Gjennom produksjon av flytende biodrivstoff (LBM) og bio-CO2, målsetter prosjektet «Rå Biopark» å fremme bærekraftig avfallshåndtering i Nord-Norge. Biogassanlegget er estimert en årlig produksjonskapasitet på om lag 60 [GWh] biogass, og er dimensjonert for et mottak av inntil 75 000 tonn organisk avfall årlig. Samlet er avløps- og septikslam, samt fiskeslam og biprodukter fra havbruks- og oppdrettsnæringa, planlagt å utgjøre 40 000 tonn av anleggets totale produksjonskapasitet. Til forskjell fra utbytteberegningene for avløps- og settefiskslam, hvilket baserte seg på reelle måledata, måtte slammengdeberegninga i sjøbasert oppdrett fundamenteres teoretisk, i fravær av tilgang på faktiske analysetall. Store differanser i beregnet biogass-/metanutbytte for oppdrettsslam (metode 1, 2, 3), gjorde det imidlertid vanskelig å fastslå en nøyaktig verdi for oppdrettsslammet. I forsøk på å ivareta alle tre aspekter; reell nedbrytningskinetikk og biogassakkumulering i fiskeslam (metode 3), det marine fiskeslammets sammensetning (metode 1), og erfaringsbaserte energimengder fra litteraturen (metode 2), ble det derfor utledet en korrigert verdi for oppdrettsslammets biogass- og energiutbytte. Også avløpsslammets beregningsresultater ble korrigert, gitt forventningen om et noe lavere energiinnhold i sekundærslam, sammenliknet med primærslam. Største energipotensiale tilskrives oppdrettsnæringa (1 003 949,601 [GJ/år]), hvilket skyldes at oppdrettsnæringa rommer den største slammengden (160 888 [tonn TS]). Teoretisk biogassutbyttekoeffisient (Yi) er 263,226 [Nm3/tonn (TS)] for oppdrettsslam, tilsvarende 79,64 % av gjennomsnittlig utbyttekoeffisient for settefiskslam (330,5 [Nm3/tonn (TS)]), og 38,74 % av gjennomsnittlig utbyttekoeffisient for avløpsslam (609,8 [Nm3/tonn (TS)]). Nest største energipotensiale sees for avløpsslam (inkl. teoretisk bidrag fra urenset utslipp), tilsvarende 8,78 % av potensialet til oppdrettsslammet. Nedskalert til energiutbytte pr. tonn slam produsert, vil imidlertid avløpsslam gis det største utbyttet (10,663 [GJ/tonn TS]), etterfulgt av settefiskslam (7,835 [GJ/tonn TS]). Oppdrettsslam har et utbytte på 6,240 [GJ/tonn TS]. Oppgaven inkluderer et samtidig mål om å avdekke hvilke energimengder som går til spille, dersom slamressursene i oppdrettsnæringa ikke utnyttes. Et energitap på 1 003 949,601 [GJ/år] representerer:
- Det årlige energibehovet til totalt 23 894 personer, tilsvarende 9,86 % av Troms og Finnmarks befolkning.
- 27 887 488,917 liter diesel, forutsatt null energitap i omgjøringsprosessen fra gassform til flytende biometan (LBM). Dette tilsvarer 5,93 ganger mer drivstoff enn det som er planlagt produsert i biogassanlegget i Skibotn, og tilsvarer en dekningsrate på 72,06 % av det årlige drivstoffbehovet i regionens dieselbilpark (personbil).
- Opptil 14,36 ganger energibehovet til regionens settefiskanlegg.
- 3,87 ganger energibehovet til regionens matfiskanlegg. Innføring av totrinnsrensing ble videre vist å øke produksjonen av avløpsslam med 62,64 % (inkl. teoretisk bidrag fra urenset utslipp) og 80,16 % (ekskl. teoretisk bidrag fra urenset utslipp). Korrigert for et forventet lavere energiinnhold i sekundærbehandlet slam, ble prosentandelene nedjustert til henholdsvis 30,12 % og 41,12 %. Tilsvarende prosentandeler sees for slammets energiinnhold. Oppgaven konkluderer derfor med at også avløpsslammets totale energipotensiale øker, til tross for et lavere energiinnhold i sekundærslam. Økninga tilskrives en økt slamproduksjonsmengde, som følge av innføring av totrinns rensing.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2024 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: