Stønader i norske asylmottak 2015-2023. Hvorfor er de blitt endret, får asylsøkere i asylmottak mer enn andre i stønad og er det nok?
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/34391Dato
2024-05-28Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Reijnow, Jonas André NordmoSammendrag
Hovedformålet med denne MBA-oppgaven har vært å undersøke faktorene som har bidratt til endringene i stønadsnivået for beboere i norske asylmottak i 2016 og 2023. I 2016 ble stønadsnivået redusert med opptil 20 prosent, mens det i 2023 ble økt med 54,5 prosent. Ved hjelp av kritisk diskursanalyse, både empirisk og teoretisk, utforsker oppgaven hvilke faktorer som har påvirket disse endringene. Dette inkluderer en kvalitativ analyse av offentlige dokumenter fra begge periodene, som deretter sammenlignes.
Konklusjonen viser en sammenheng mellom endringer i stønadsnivået og følgende forhold:
• Regjeringsmakt og budsjettflertallets ideologiske plassering innenfor innvandringspolitikken.
• Samfunnets oppfattelse av fremmedfrykt for asylsøkere.
• Om stønader brukes retorisk som et virkemiddel for å regulere asylankomster eller for å dekke behovene for livsopphold i asylmottak.
Videre belyses justeringene ved å sammenligne med andre norske stønader og nivået på stønader i Sverige, Finland og Danmark. Det fremgår at økningen i 2023 har medført en generell bedring, men enslige voksne og par kan fortsatt ikke dekke sine grunnleggende behov alene med stønaden. Sammenligningen viser også at Norge har blitt mer økonomisk attraktivt etter økningen, spesielt i forhold til Finland. Oppgaven viser at det er et paradoks mellom å ikke fremstå som økonomisk mest attraktivt blant sammenlignbare land og det å dekke grunnleggende behov lokalt, særlig for husholdninger med enslige voksne eller par.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførsel
Copyright 2024 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: