Abstract
Kan en av løsningene på fiskerinæringens kvinnemangel være bevisstgjøring og kompetanseheving rundt begreper som mikroaggresjon og mikroulikhet? Denne oppgaven vil utforske hvordan kunnskap om teoretiske ideer kan hjelpe fiskere av begge kjønn å gjenkjenne uheldige vaner og hvordan de kan endres. Siden disse fenomenene også er knyttet til institusjoners strukturelle nivå vil oppgaven også diskutere om utstrakt bruk av mikroaggresjon i en organisasjon burde reguleres av sanksjoner og forbyggende vedtekter.