Show simple item record

dc.contributor.advisorJune, Forsberg
dc.contributor.authorKhiyate, Amal
dc.date.accessioned2024-09-10T04:05:33Z
dc.date.available2024-09-10T04:05:33Z
dc.date.issued2023-11-01en
dc.description.abstractDenne mastergradsavhandlingen sikter på å undersøke den kliniske signifikansen i stressreaksjoner, akademisk underprestasjon og eksekutive funksjoner blant en gruppe skoleelever i Gaza, etter at de hadde deltatt i intervensjonsprogrammet Better Learning Program 2. Problemstillingen er dermed utformet som følgende: Er det klinisk signifikant endring i stressreaksjoner, akademisk prestasjon og eksekutive funksjoner etter deltakelse i Better Learning program 2? Better Learning Program (BLP) er en psykososial intervensjon, som er delt inn i nivå en og nivå to. Programmet er implementert i skolebaserte miljø og er veiledet av kvalifiserte lærere for å støtte barns psykososiale utvikling og læringsprosess. Formålet med programmet er å skape trygge rammer og å gi barna en følelse av normalitet i en ellers kaotisk situasjon, som er elementært både for læring og for håndtering av stress og traumer. Verktøyet er ment til å gi elevene forklaringer om normale reaksjoner etter å ha opplevd krise og fokuserer på å lære dem avspenningsmetoder. Oppgaven bygger på resultatene til Forsberg og Schultz (2022) sin studie som viste positive resultater hos elevene etter at de hadde fullført intervensjonen. Likevel var det av sterk interesse å konseptualisere begrepet «klinisk signifikans» i pedagogikken, og skape en dypere forståelse av sammenhengen mellom statistiske resultater og hvordan dette oversettes i praksis. Ved å gjennomføre t-tester og en variasjonsanalyse på de tre variablene, og sammenligne disse resultatene med MCID-verdien, var hensikten at det skulle avgjøre om det forelå en klinisk signifikans etter avsluttet intervensjon. Resultatet indikerer at det ikke er tilstrekkelig forskning, samt at det ikke foreligger en standard MCID-verdi til å kunne objektivt konkludere problemstillingen. På den måten bringer denne oppgaven lys over at det er et klinisk, og især et pedagogisk behov for å forske på og videreutvikle problemstillingen, spesielt i kjølvannet av det som nylig foregår i Gaza og i Ukraina.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/34574
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3900
dc.titleStråler av håp: Krigstraumer og overlevelseen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)