Forholdet mellom vokabular og nonverbal resonnering: Er det en gjensidig påvirkning mellom dem over tid?

Abstract

Gjensidighetsteorien er en av flere teorier som prøver å forklare kognitiv utvikling. Den foreslår at ulike kognitive ferdigheter, som eksempelvis vokabular og nonverbal resonnering, gjensidig påvirker hverandres utvikling. Tidligere studier, noen med et tydelig spesialpedagogisk fokus, peker i ulike retninger om hvorvidt de støtter gjensidighetsteorien. Det er ikke tidligere gjort studier som undersøker teorien i et norsk utvalg.

I denne masteroppgaven blir gjensidighetsteorien testet i et utvalg totalt bestående av 215 norske barn. Data fra da barna var 4 og 6 år brukes for å undersøke hvorvidt det er gjensidige forhold mellom utviklingen av vokabular (BPVS) og nonverbal resonnering (Terningmønster). Analysemetodene i undersøkelsen er Cross-Lagged Panel Models (CLPM) og Latent Change Score Models (LCSM). Ved å dele opp utvalget etter hvordan deltakerne skårer på BPVS og Terningmønster, vil undersøkelsen både teste gjensidighetsteorien i det totale utvalget (CLPM og LCSM) og hos barna med utfordringer knyttet til vokabular og nonverbal resonnering (CLPM).

Gjennom analysene i denne masteroppgaven er det ikke funnet støtte for gjensidighetsteorien, hverken i analysene av hele utvalget eller i analysene av barna med lave skårer innenfor vokabular eller nonverbal resonnering. Det er likevel identifisert noen svakheter i analysene som gjør at særlig resultatene knyttet til deltakerne med lave skårer må tolkes med noe forsiktighet. Funnene i masteroppgaven har likevel viktige teoretiske og praktiske implikasjoner som vil bli diskutert nedenfor.