Barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser i skole- og hverdagslivet - Et foreldreperspektiv

Abstract

Det er svært mange barn, rundt 7%, tilsvarende to elever i hver klasse på 30 elever, som har utfordringer med å lære seg språket uten at det finnes en tilsynelatende årsaksforklaring (Kuiack & Archibald, 2019). Disse barna kan ha diagnosen «utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)» (Bishop et al., 2017). I denne studien har jeg undersøkt temaet utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), der jeg har besvart problemstillingen «Hvordan opplever foreldre skole- og hverdagslivet til barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)?». Prosjektet er en kvalitativ studie, og kan plasseres innenfor den fenomenologiske og hermeneutiske vitenskapsteoretiske tilnærmingen. Jeg har benyttet meg av semistrukturert intervju med tre foreldre. Utvalget var strategisk, da informantene mine var foreldre til barn med DLD. Rekrutteringen foregikk over sosiale medier. Jeg valgte å bruke refleksiv tematisk analyse av innsamlet data.

Resultatene i min studie indikerer at foreldre til barn med DLD opplever store utfordringer knyttet opp mot skole og hverdagslivet. Informantene beskriver vanskelige skolesituasjoner både faglig og sosialt, og store hindringer i hverdagslivet, heriblant psykososiale vansker. Studiens resultater inkluderer også innsikt i informantenes familiedynamikk, der jeg fant at foreldrene opplever mye stress og bekymringer, samt økt konfliktnivå i familien. Videre har jeg funnet ut at det er behov for kompetanseutvikling blant lærere, da informantene beskriver lite kompetanse på fagfeltet blant de ansatte på skolen. Dette kan ha en sammenheng med at spesialpedagogisk kompetanse ikke er til stede i lærerutdanningene (Sadler, 2005). Til slutt har jeg undersøkt foreldrenes erfaring med skole-hjem-samarbeid. Der tyder funnene på at det trengs mer forskning på temaet foreldresamarbeid f.eks. ny kunnskap om hvordan tilrettelegge for deling av kompetanse og felles refleksjon mellom skole og hjem. Funnene mine indikerer en systemfeil, altså at det overordnede systemet svikter, noe som har ringvirkninger, og som da påvirker barnets skolesituasjon og hverdag.