Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSkogdal, Signhild
dc.contributor.authorJohansen, Kamilla
dc.date.accessioned2024-09-10T04:06:11Z
dc.date.available2024-09-10T04:06:11Z
dc.date.issued2024-05-12en
dc.description.abstractDet er svært mange barn, rundt 7%, tilsvarende to elever i hver klasse på 30 elever, som har utfordringer med å lære seg språket uten at det finnes en tilsynelatende årsaksforklaring (Kuiack & Archibald, 2019). Disse barna kan ha diagnosen «utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)» (Bishop et al., 2017). I denne studien har jeg undersøkt temaet utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), der jeg har besvart problemstillingen «Hvordan opplever foreldre skole- og hverdagslivet til barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)?». Prosjektet er en kvalitativ studie, og kan plasseres innenfor den fenomenologiske og hermeneutiske vitenskapsteoretiske tilnærmingen. Jeg har benyttet meg av semistrukturert intervju med tre foreldre. Utvalget var strategisk, da informantene mine var foreldre til barn med DLD. Rekrutteringen foregikk over sosiale medier. Jeg valgte å bruke refleksiv tematisk analyse av innsamlet data. Resultatene i min studie indikerer at foreldre til barn med DLD opplever store utfordringer knyttet opp mot skole og hverdagslivet. Informantene beskriver vanskelige skolesituasjoner både faglig og sosialt, og store hindringer i hverdagslivet, heriblant psykososiale vansker. Studiens resultater inkluderer også innsikt i informantenes familiedynamikk, der jeg fant at foreldrene opplever mye stress og bekymringer, samt økt konfliktnivå i familien. Videre har jeg funnet ut at det er behov for kompetanseutvikling blant lærere, da informantene beskriver lite kompetanse på fagfeltet blant de ansatte på skolen. Dette kan ha en sammenheng med at spesialpedagogisk kompetanse ikke er til stede i lærerutdanningene (Sadler, 2005). Til slutt har jeg undersøkt foreldrenes erfaring med skole-hjem-samarbeid. Der tyder funnene på at det trengs mer forskning på temaet foreldresamarbeid f.eks. ny kunnskap om hvordan tilrettelegge for deling av kompetanse og felles refleksjon mellom skole og hjem. Funnene mine indikerer en systemfeil, altså at det overordnede systemet svikter, noe som har ringvirkninger, og som da påvirker barnets skolesituasjon og hverdag.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/34583
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3903
dc.subjectUtviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)en_US
dc.subjectForeldreperspektiven_US
dc.subjectSkoledagenen_US
dc.subjectHverdagsliveten_US
dc.titleBarn med utviklingsmessige språkforstyrrelser i skole- og hverdagslivet - Et foreldreperspektiven_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)