dc.contributor.advisor | Smedsrud, Jørgen | |
dc.contributor.author | Jacobsen, Henriette Johanne | |
dc.date.accessioned | 2024-09-10T04:09:36Z | |
dc.date.available | 2024-09-10T04:09:36Z | |
dc.date.issued | 2024-05-31 | en |
dc.description.abstract | Det er ca. 5-10% av Norges befolkning som har dysleksi. Denne prosentandelen gjelder også på verdensbasis. Mange av de individene det gjelder har fått påvist dysleksi i sen alder. I dagens samfunn er en avhengig av å kunne lese og skrive, og det gjelder innenfor utdanning, arbeidsmiljø og fritid. Med bakgrunn i dette er problemstillingen min: «Hvilke faktorer kan spille inn på sen oppdagelse av dysleksi, og hvordan beskriver elevene selv, lærerne og pedagogsike-psykologiske rådgivere årsaker til at dysleksi kan bli oppdaget sent?». Denne problemstillingen er todelt. Den første delen av problemstillingen presenterer oppgavens teoretiske grunnlag, mens opplevelsene til elevene selv, lærere og pedagogiske-psykologiske rådgivere (PP-rådgivere) belyses gjennom intervjuer. Perspektivene til disse tre gruppene er nyttige å fange opp. I og med at dette er personer som arbeider med og/eller har opplevd hvordan det er å få en sen påvist dysleksi. Det teoretiske grunnlaget for å besvare problemstillingen min tar utgangspunktet i forskjellige definisjoner på dysleksi, hvordan det oppdages, ulike kriterier for å fastslå om dysleksi foreligger, og hva som kan være grunner til at enkelte får dysleksi diagnostisert sent. For å få frem de ulike erfaringene og synspunktene til informantgruppen har jeg benyttet meg av en kvalitativ tilnærming, med kvalitative forskningsintervju som datainnsamlingsmetode. Resultatene etter data innsamlingen vil bli drøftet opp mot det teoretiske grunnlaget. Avslutningsvis er det flere interessante utfall som er blitt redegjort for i drøftingsdelen. Elevene kompenserer/skjuler vanskene sine. Lærerutdanningen gir lite og ingen kunnskap om dysleksi, noe som gjør det vanskelig å vite hvilke kompenserende strategier elevene benytter. Pedagogisk-psykolgosik tjeneste (PPT) kan foretrekke å benytte i utredelser kriteriene til Logos fremfor diagnosemanualen. Det kan også oppstå nedskjæringer i PPT, som kan føre til lange ventelister på å bli utredet. «Vente og se»-holdning strider med St. meld. 6. Mindre åpenhet om vansker kan skyldes samfunnet, for lese- og skrivevansker kan bli sett på som avvik. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34630 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PED-3903 | |
dc.subject | Dysleksi, sen påvisning av dysleksi, Lærer, PPT | en_US |
dc.title | «Hvis det var så tydelig fra lærerne sin side at jeg strevde, hvorfor gjorde de ingenting med det?»
En kvalitativ undersøkelse av hvordan elevene selv, støttesystemet og lærere forstår en sen dysleksi diagnose | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |