Håndtering av posttraumatisk forvirringstilstand etter traumatisk hjerneskade.

Abstract

Tittel: Håndtering av posttraumatisk forvirringstilstand etter traumatisk hjerneskade.

Bakgrunn: Posttraumatisk forvirringstilstand (PTF) er en kompleks tilstand som ofte oppstår etter traumatisk hjerneskade. Tilstanden medfører utfordringer for behandlende personell og pårørende, og forsinker rehabiliteringsforløpet til pasienter. Tiltak for å dempe symptomtrykket av PTF og forkorte perioden er viktig for at pasientene skal gjenvinne best mulig funksjonsnivå etter skaden.

Hensikt: Hensikten med oppgaven var å identifisere, analysere og sammenfatte litteratur som beskriver hvordan intensivsykepleieren kan dempe symptomtrykk av posttraumatisk forvirringstilstand hos intensivpasienter etter traumatisk hjerneskade.

Metode: Litteraturstudie med systematisk tilnærming. Systematiske søk ble utført i databasene Cinahl og PubMed. Totalt 186 artikler ble screenet. Syv møtte inklusjonskriteriene, én ble ekskludert grunnet lav kvalitet. Seks enkeltstudier ble inkludert, hvorav to kvalitative og fire kvantitative studier. Kritisk vurdering av artiklene ble utført ved bruk av sjekklister. Tematisk analyse identifiserte tre hovedtema.

Resultat: Familieinvolvering, symptomlindrende sykepleie og systemfaktorer kan være viktige aspekt i tidlig rehabilitering av intensivpasienter etter traumatisk hjerneskade.

Konklusjon: Familiesentrert intensivbehandling kan være hensiktsmessig for pasientgruppen. Kunnskaper om PTF blant behandlende personell, ledelse og pårørende er sentralt for at de ulike aktørene skal kunne utføre tiltak som demper symptomtrykket av PTF.

Nøkkelord: Traumatisk hjerneskade, posttraumatisk forvirringstilstand, tidlig rehabilitering, intensivsykepleie, intensivavdeling.

Title: Management of posttraumatic amnesia after traumatic brain injury.

Background: Posttraumatic amnesia (PTA) is a complex occurrence which often appears in patients after traumatic brain injury (TBI). It causes challenges for treating clinicians and families, and delays rehabilitation treatment. Interventions to decrease symptoms of PTA and shorten the period is important for patients to achieve a functional outcome.

Aim: The purpose of this thesis was to identify, analyze and summarize literature describing how intensive care nurses can relieve symptoms caused by PTA after traumatic brain injury.

Methods: A literature review with a systematic approach. Literature searches were performed in the databases Cinahl and PubMed. 186 articles were screened for title and abstract. Seven articles met the inclusion criteria, one was excluded due to poor quality. Six studies, two qualitative and four quantitative, were included. Critical appraisal of relevant research was carried out by using adapted checklists. Thematic analysis identified three main themes.

Results: Family centered care, symptom-relieving nursing and systemic influences seems to be important aspects regarding early rehabilitation for critically ill patients after traumatic brain injury.

Conclusion: Family centered care in intensive care units can be appropriate treatment for TBI-patients. Knowledge regarding PTA and its complexity among treating clinicians, management and families is crucial to decrease symptoms of PTA in TBI-patients.

Key words: Traumatic brain injury, posttraumatic amnesia, early rehabilitation, intensive care, acute care, nursing.