Tidlig mobilisering til nevrointensivpasienter

Abstract

Bakgrunn: Tidlig mobilisering er et effektivt tiltak i forebygging av komplikasjoner forbundet med immobilisering, og en veletablert praksis på intensivavdelinger internasjonalt. Intensivpasienter med nevrokirurgiske skader eller sykdommer har tradisjonelt vært ekskludert fra tiltak og forskning som omhandler tidlig mobilisering for å unngå sekundærskader. Tidligere forskning viser at behandlingstilbudet til denne pasientgruppen spriker stort, og at manglende retningslinjer og protokoller hindrer implementering av tidlig mobilisering til nevrointensivpasienter.

Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke om tidlig mobilisering kunne ha betydning for pasientsikkerheten til intensivpasienter med traumatiske hodeskader og/eller intrakranielle blødninger, og om praksisen kunne utføres forsvarlig av hensyn til patofysiologiske prosesser hos nevrointensivpasienter.

Metode: Vi har gjennomført en litteraturstudie med systematisk tilnærming. Det ble utført systematiske litteratursøk i tre elektroniske forskningsdatabaser. Totalt syv studier ble inkludert i litteraturgjennomgangen.

Resultat: Tidlig mobilisering førte til signifikant forbedret funksjonell mobilitet (P = 0.004, P < 0.0001, P = 0.007 og P < 0.01), signifikant høyere helserelatert livskvalitet (P < 0.01), signifikant reduksjon i forekomst av cerebrale vasospasmer (P = 0.030 og P = 0.011) og signifikant reduksjon i forekomst av pneumoni (P = 0.031).

Konklusjon: Tidlig mobilisering til nevrointensivpasienter er trygt og gjennomførbart. Utvikling av progressive protokoller for tidlig mobilisering til intensivpasienter med traumatiske hodeskader og/eller intrakranielle blødninger kan forbedre pasientsikkerheten gjennom å redusere uønsket variasjon i behandlingstilbudet, forbedre funksjonell mobilitet og redusere komplikasjoner forbundet med immobilisering.

Nøkkelord: Traumatiske hodeskader (TBI), intrakranielle blødninger (ICH), nevrointensivbehandling, tidlig mobilisering, pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring, kunnskapsbasert praksis (KBP).

Background: Early mobilization is an effective measure in preventing complications associated with immobilization and is a well-established practice in intensive care units globally. Intensive care patients with neurosurgical injuries or illnesses have traditionally been excluded from measures and research related to early mobilization to avoid secondary injuries. Previous research shows that the treatment offerings for this patient group vary greatly, and the lack of guidelines and protocols presents barriers to the implementation of early mobilization for neurointensive care patients.

Purpose: The aim of this study was to investigate whether early mobilization could impact the patient safety of intensive care patients with traumatic brain injuries and/or intracranial hemorrhages, and whether the practice could be performed safely considering pathophysiological processes in neurointensive care patient.

Method: We conducted a literature review with a systematic approach. Systematic literature searches were performed in three electronic research databases. A total of seven studies were included in the literature review.

Result: Early mobilization led to significantly improved functional mobility (P = 0.004, P < 0.0001, P = 0.007 and P < 0.01), significantly higher health-related quality of life (P < 0.01), significantly reduced incidence of cerebral vasospasms (P = 0.030 and P = 0.011) and significantly reduced incidence of pneumonia (P = 0.031).

Conclusion: Early mobilization for neurointensive care patients is safe and feasible. Developing progressive protocols for early mobilization for intensive care patients with traumatic brain injuries and/or intracranial hemorrhages can improve patient safety by reducing unwanted variations in treatment, improving functional mobility, and reducing complications associated with immobilization.

Keywords: Traumatic Brain Injuries (TBI), Intracerebral Hemorrhage (ICH), Neurointensive Care, Early Mobilization, Patient Safety, Quality Improvement, Evidence-Based Practice.