Individuell eller kollektiv læringsprosess? Mappevurdering i praktisk-pedagogisk utdanning

Abstract

Avhandlingen er en kvalitativ kasusstudie av de første forsøkene på å innføre mappevurdering som arbeids- og eksamensform i det praktisk-pedagogiske studiet ved Universitetet i Tromsø. Studien er en kvalitativ kasusstudie. Materialet består av intervju, spørreundersøkelser, observasjon, studentenes refleksjonslogger og forord til eksamensmappene. Materialet er samlet inn i en autentisk kontekst fra februar 2000 til juni 2002. Problemstillingen ”Hvilke konsekvenser får mappevurdering for undervisningsformer og læringsaktiviteter?” og en teoretisk grunnforståelse av mappevurdering basert på sosiokulturelle læringsteorier er utgangspunkt for studien. Studien gir et bidrag til analytisk generalisering – gjennom utdyping av teori og ved å stille nye forskningsspørsmål.

Analysen gjelder mediert handling i praktisk pedagogisk utdanning med fokus på aktørene og de redskaper de benytter eller unnlater å benytte. Avhandlingen undersøker forholdet til språk som medierende redskap hos aktørene, studentene og lærerne, og den blir utviklet i en interaksjon mellom materiale, aktører og forsker.

Å innføre mappevurdering på den måten det er forsøkt her, er en krevende prosess som stiller nye og store krav til aktørene. Mappevurderingens ressurser finnes særlig i relasjonen student - student. Utfordringene ligger i å utløse denne ressursen. Det krever stor grad av samarbeid mellom studenter, mellom studenter og lærer(e) og mellom lærere, en kollektiv gjennomføring som også understøtter den enkeltes utvikling. Egenvurdering og medstudentvurdering lar seg ikke innføre gjennom vedtak, men krever målbevisst arbeid over lang tid. Det vil være en krevende prosess siden dette innebærer å rokke ved innarbeidete roller for studenter og lærere.

Lærerens utfordring er å tilby hjelp og støtte i den nærmeste utviklingssonen og å bidra med nødvendig stillasbygging. Anvender vi en utvidet stillasmetafor, betyr det å utvikle en dialogisk interaksjon. Dette byr på store utfordringer fordi det samtidig er sentralt at studentene skal overta en del av kontrollen med sin egen lærings- og utviklingsprosess. Tradisjonell læringskultur sitter dypt og preger både studenter og lærere, og det er vanskelig å bryte med inngrodde vaner for alle parter.

Mappevurdering oppfattes generelt som en vurderingsordning som erstatter tradisjonell eksamen. Det kan den også være, men mappevurdering bør være en del av en helhetlig pedagogikk. Er den ikke det, kan ordninger som kalles mappevurdering like gjerne bety mer av det gamle i form av tradisjonelle oppgaver lagt i en mappe. Mappevurdering anbefales ikke brukt i alle mulige kontekster. Grad av vellykkethet vil avhenge av svært mange faktorer og krever for eksempel en lærergruppe som ønsker å satse på dette sammen og som går inn for en kollektiv gjennomføring. Endringer av læringskultur er komplisert, og forandringer er minst like vanskelige å gjennomføre blant lærere som blant studenter.