Tanker om trøst ved spiralinnleggelse

Abstract

Unge kvinner forteller om en opplevelse av sterk sjenanse ved sine første gynekologiske undersøkelser. En sjenanse som kan bære preg av ydmykelse og blottleggelse. I dette vitenskapelige essayet ser vi nærmere på betydningen av hvordan helsesykepleiere møter de unge kvinnene, og hvordan trøst som fenomen kan være relevant i disse møtene. Gjennom helsestasjon for ungdom og studenthelsetjenesten møter helsesykepleiere mange unge kvinner som ønsker spiral. For mange av disse kvinnene er det første gang de er på et gynekologisk besøk. Teksten tar utgangspunkt i førsteforfatters møter med unge kvinner som får spiral som prevensjonsmiddel, og andreforfatterens erfaringer i møter med sårbare barn og voksne. Vi ønsker å utforske hvordan helsesykepleiere kan være åpne for trøsten når vi står nært unge kvinners urørlighetssone ved spiralinnleggelse. Hensikten er ikke å gi noe klart svar, men tekstfortolkningen har vist at bevissthet og refleksjon om ivaretakelse av urørlighetssonen kan ha betydning for trøst hos unge kvinner som skal ha spiral. Slike refleksjoner kan være verdifull kunnskap for helsepersonell som gjennomfører spiralinnleggelse.