Årsaker til lav fruktbarhet, og medias holdning til fruktbarhet i Norge

Abstract

Fødselstallet i Norge er synkende. I 2013 var det samlede fruktbarhetstallet på 1.78, og nå 10 år senere, har det sunket til 1.40, som er det laveste registrerte tallet i Norge. Regjeringen har estimert et samlet fruktbarhetstall på 2.08 barn per kvinne for å reprodusere seg selv og partner. Tidligere statsminister Erna Solberg uttrykte i 2019 et behov for flere barn, så velferdsmodellen kan opprettholdes på dagens nivå. Fra et samfunnsperspektiv betyr befolkningssammensetningen mye for velferdsordningene som utgjør grunnmuren av den norske samfunnsmodellen. Formålet med denne masteroppgaven er å utforske årsaker til lav fruktbarhet i Norge, i et bredt perspektiv. Dette har vi gjort ved å oppsummere eksisterende kunnskapsgrunnlag, gjøre deskriptive analyser basert på flere norske registre, og se dette opp mot tematikk som presenteres til befolkningen gjennom media. Vi belyser også eventuelt manglende samsvar mellom de ulike kildene. Basert på studien ønsker vi å fremsette hypoteser om hvilke overordnede faktorer som kan bidra til å påvirke fruktbarhetsutviklingen i Norge i tiden fremover. Basert på data fra norske registre finner vi at det er en økende alder ved første fødsel, noe som kan skyldes økt utdanningslengde for økende andel av populasjonen. I den sammenheng blir også assistert befruktning viktigere, når en større andel er eldre når de får barn. Normer og verdier i samfunnet er i endring, der giftemål ikke må ligge til grunn for å få barn, og flere er barneløse. Dette trekkes fram som hovedårsaker til lav fruktbarhet i Norge. Vår gjennomgang av et utvalg av norske aviser viser derimot et tydelig fokus på påvirkningen privatøkonomi har på barneønske og dermed SFT, samt vanskeligheter med å kombinere yrkesliv og barn som kvinne. Vi finner noen grad av manglende samsvar mellom parameterne som trekkes fram som årsaker til lav fruktbarhet ved bruk av norske rapporter og registre, og de parametere som media belyser.