"Det er kvensk å tro/ at man ikke er kvensk"

Abstract

I M. Seppola Simonsens diktsamling Syđänmettä (2022) tematiseres et tapt språk, tapt kultur og tapt identitet. De kvenske ordene blir ikke oversatt, og det er gjennom det kvenske blikket diktene posisjonerer seg. Diktjeget er flytende, grenser er flytende, språk, sted og natur er klangbunn. Med utgangspunkt i teori om blant annet språkets performativitet og perspektiver omkring sanseblanding vil jeg utforske ny kvensk lyrikk og undersøke hvordan litteraturen tematiserer det som var, og det som er.