Destructed Environments, Gendered Spaces and Colonial Legacies. Contemporary Artistic Practices Sensing the Arctic and the Circumpolar North

Abstract

This thesis is a feminist contribution to a circumpolar art history in becoming. By examining contemporary artistic practices anchored in the Arctic and the circumpolar North three entangled issues are identified: climate change and environmental destruction, gendered spaces and colonial legacies. A common characteristic to the artistic practices studied are the use of the camera and photography, both as emancipatory tool and in reference to the role the mediums played in contributing to the violation and exploitation of the Arctic and the circumpolar North and its Indigenous inhabitants. Three independent articles with its in-depth examinations of works by female artists Himali Singh Soin, Tonje Bøe Birkeland and Pia Arke, stand central in the research. The articles form the basis of the outlined thematic issues which simultaneously function as analytical categories in the cover article. Here the works of Soin, Birkeland and Arke are contextualized, and connected to the artistic practices of Terje Abusdal, Evgenia Arbugeva, Hanan Benammar, Sophie Calle, Cristina de Middel, Carola Grahn, Marja Helander, niilas helander, Siri Hermansen, Judit Hersko, Katarina Pirak Sikku and Liselotte Wajstedt. The contextualization includes an examination of artists’ roles within historical and contemporary expedition culture. By employing a method of writing with and listening to, the thesis discloses how historically dismissed stories and events materialize in contemporary art anchored in the Arctic and the circumpolar North. It shows how artistic practices productively speculate about histories in which silent or silenced voices could have been heard. Through the application of theories and methods beyond established art historical ones, the thesis makes it possible to link contemporary artistic practices, art history, posthuman feminism, decolonial and cultural theory, and Arctic and environmental humanities discourses.

Denne avhandlingen er et feministisk bidrag til en sirkumpolar kunsthistorie som er under tilblivelse. Gjennom å undersøke samtidige kunstneriske praksiser forankret i Arktis og det sirkumpolare nord identifiseres tre sammenvevde tematikker: klimaendringer og miljøødeleggelse, kjønnede rom og kolonial arv. Et kjennetegn ved de kunstneriske praksisene som studeres, er bruken av kamera og fotografi – både som et emansipatorisk verktøy, og knyttet til fotografiets rolle i forbindelse med vold og undertrykkelse av urbefolkningene og utvinning av ressurser i Arktisk og det sirkumpolare nord. Tre uavhengig publiserte artikler med dyptgående undersøkelser av verkene til de kvinnelige kunstnerne Himali Singh Soin, Tonje Bøe Birkeland og Pia Arke står sentralt i forskningen. Artiklene utgjør grunnlaget for de identifiserte tematikkene, og fungerer samtidig som analytiske kategorier i avhandlingens kappe. Her kontekstualiseres verkene til Soin, Birkeland og Arke og settes i sammenheng med de kunstneriske praksisene til Terje Abusdal, Evgenia Arbugaeva, Hanan Benammar, Sophie Calle, Cristina de Middel, Carola Grahn, Marja Helander, niilas helander, Siri Hermansen, Judit Hersko, Katarina Pirak Sikku og Liselotte Wajstedt. Kontekstualiseringen inkluderer også en undersøkelse av kunstneres roller i en historisk og samtidig ekspedisjonskultur. Ved å anvende en metode for å skrive med og lytte til avdekker avhandlingen hvordan fortellinger og hendelser som ikke er innlemmet i historien materialiserer seg i samtidskunst forankret i Arktis og det sirkumpolare nord. Den viser videre hvordan kunstneriske praksiser på en produktiv og spekulerende måte gir stemme til de som har blitt fortiet eller har vært tause. Gjennom å ta i bruk av teorier og metoder som befinner seg utenfor etablerte kunsthistoriske rammer, gjør avhandlingen det mulig å knytte sammen samtidskunstpraksiser, kunsthistorie, posthuman feminisme, dekolonial og kulturell teori, og diskurser innen arktisk miljøhumaniora.