Samarbeidslæring: En egnet tilnærming for mer inkluderende kroppsøving?

Abstract

Forskning viser at kroppsøvingsfaget ikke lykkes med å inkludere alle elever i like stor grad. For å lykkes med inkludering er det derfor nødvendig å utforske nye pedagogiske tilnærminger. Denne studien undersøker hvorvidt samarbeidslæring (SL) som pedagogisk modell kan bidra til å skape et mer inkluderende klassemiljø. Problemstillingen som undersøkes, er: Hvordan erfarer lærer og elever samarbeidslæring som rammeverk for inkluderende praksiser i kroppsøving? Studien er en aksjonsforskningsstudie som strakk seg over seks økter på 120 minutter, i en ungdomsskoleklasse med 20 elever i alderen 15–16 år. For å oppnå en rik forståelse av intervensjonen ble data samlet inn fra flere kilder, inkludert refleksiv dagbok, observasjonsnotater, refleksjonsnotater, elevlogger og undervisningsplaner. Inspirert av en refleksiv tematisk analyse viser vår studie at prinsippene om individuelt ansvar og gjensidig positiv avhengighet var avgjørende i arbeidet med å utvikle inkluderende praksiser i faget. Videre finner vi at spesifikke sosiale mål som følger elevene over tid, og forsterkning av dette gjennom veiledede refleksjoner omkring målene, er sentralt for å skape et mer inkluderende miljø. Selv om studien også viser utfordringer med å skape et inkluderende læringsmiljø, konkluderer vi med at SL kan fremme mer inkluderende praksiser, og bidrar med ny kunnskap om hvordan lærer kan utvikle mer inkluderende praksiser i kroppsøvingsfaget.