Pårørendes erfaringer i rollen som omsorgsgivere for et familiemedlem med kreft i livets sluttfase - En litteraturstudie
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/36075Date
2024-10-25Type
MastergradsoppgaveMaster thesis
Author
Mathiassen, KristofferAbstract
Bakgrunn: Mange kreftpasienter i Norge ønsker å dø hjemme, men kun omkring 15 % av
kreftpasientene i palliativ fase dør i eget hjem. I nasjonale føringer oppfordres det til økt
familieomsorg og frivillighet i kreftomsorgen. Pårørende er avgjørende for at pasienten kan
gjennomføre den siste tiden i hjemmet, dermed er pårørendes behov for ivaretakelse en viktig
del av hjemmebasert palliativ omsorg.
Hensikt: Å sammenfatte forskningslitteratur som omhandler pårørendes erfaringer om
omsorgsgivere til kreftpasient i palliativ forløp i hjemmet i livets sluttfase.
Metode: Litteraturstudie med systematisk tilnærming. Det er gjennomført systematiske søk i
databasene MEDLINE og CINAHL. I tillegg ble det gjennomført forover- og bakoversøk
med utgangspunkt i de inkluderte artiklene. Utvelgelsesprosessen resulterte i åtte artikler, som
ble inkludert i studien. Artiklene ble kvalitetsvurdert ved hjelp av sjekklisten til Joanna Briggs
Institute og FHI sin «samlet kvalitetsvurdering».
Resultat: Den tematiske analysen resulterte i tre temaområder som beskriver både
utfordringer og positive opplevelser ved å være omsorgsgiver i livets sluttfase. Pårørende
erfarer omsorgsgiverrollen som meningsfullt og givende, når omsorgen skjer i hjemmets
trygge og velkjente arena. Samtidig oppfattes omsorgsrollen som belastende. Isolasjon og
utmattelse, samt utfordringer med å håndtere symptomlindring og medisinsk-tekniske utstyr
er fremtredende. Overgangen fra å være et nærstående familiemedlem til å innta rollen som
omsorgsgiver er beskrevet som overveldende og medfører store omveltninger i hverdagen.
Konklusjon: Hovedfunnene i litteraturstudien viser at pårørende har ulike erfaringer med
palliativ omsorg i hjemmet. Erfaringer på tvers av de inkluderte studiene viser at pårørende
har et udekket behov for informasjon, støtte og veiledning fra helsepersonell. Nøkkelen til å
lette på belastningen til pårørende kan være å ha kreftsykepleier og kreftkoordinatorer
tilgjengelig, som har kompetanse til å sette inn tiltak der det trengs. Background: Many cancer patients in Norway want to die at home, but only around 15% of
cancer patients in the palliative phase die at home. National guidelines encourage increased
family care and voluntary participation in cancer care. Relatives are crucial to the patient's
ability to spend their final days at home, so relatives’ need for care is an important part of
home-based palliative care.
Aim: To summarise research literature on relatives' experiences as caregivers to cancer
patients in palliative care at home at the end of life.
Method: Literature review with a systematic approach. Systematic searches were conducted
in MEDLINE and CINAHL databases. In addition, forward and backward searches were
conducted based on the included articles. The selection process resulted in eight articles,
which were included in the study. The articles were quality assessed using the Joanna Briggs
Institute checklist and NIPH's ‘overall quality assessment’.
Results: The thematic analysis resulted in three thematic areas that describe both challenges
and positive experiences of being a carer at the end of life. Relatives see the caregiver role as
meaningful and rewarding, when the care takes place in the safe and familiar arena that the
home represent. At the same time, the caring role is perceived as stressful. Isolation and
exhaustion, as well as challenges in dealing with symptom relief and medical-technical
equipment are prominent. The transition from being a close family member to taking on the
role of carer is described as overwhelming and causes major upheavals in everyday life.
Conclusion: The main findings of the literature review show that family carers have different
experiences of palliative care at home. Experiences across the included studies show that
carers have an unmet need for information, support and guidance from healthcare
professionals. The key to easing the burden on relatives may be having cancer nurses and
cancer coordinators available, who have the expertise to implement measures where needed.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2024 The Author(s)
The following license file are associated with this item: