Forholdet mellom språklige ferdigheter før skolestart og tidlige skriftspråklige ferdigheter

Abstract

Barns opplevelse av nederlag i tidlig møte med skriftspråket kan få dramatiske følger for deres selvbilde, for mestring og tilpasning i videre skolegang. Vi vet at forebygging og tidlige hjelp gir størst utbytte med tanke på å unngå eller redusere senere problemer med lesing og skriving. Disse forholdene stiller særlige krav til pedagoger og rådgivere om tidlig å identifisere de barna som trenger ekstra hjelp. Vi vet også at språklige ferdigheter i førskolealder har betydning for barns seinere mestring av skriftspråklige ferdigheter. Som rådgiver i PPT har jeg sett behov for en mer spesifisert kunnskap om disse sammenhengene. Slik kunnskap er basis for at både PPT og pedagoger i barnehage og skole kan identifisere barns behov på et tidlig tidspunkt. Med dette som bakgrunn har jeg valgt å undersøke språklige ferdigheter hos barn før skolestart og deres skriftspråklige ferdigheter 6 måneder etter skolestart. Undersøkelsens problemstilling er formulert slik: Hvilken sammenheng er det mellom språklige ferdigheter hos 5-6 åringer og deres tidlige skriftspråklige ferdigheter? Denne problemstillingen blir belyst gjennom aktuell teori og forskning, og gjennom en empirisk undersøkelse.

Utvalget i undersøkelsen består av 24 barn. Data er samlet inn ved hjelp av det utvalg av aktuelle tester og kartleggingsmateriell som anvendes ved lokal PP-tjeneste. Barnas forståelse av setninger, deres ordforråd, fonologisk bevissthet, fonologisk prosessering, bokstavkunnskap og uttaleferdigheter ble målt før skolestart. Deres skriftspråklige ferdigheter ble målt 6 måneder etter skolestart. Data er bearbeidet og analysert ved hjelp av dataprogrammet SPSS.

Analyse av mulige sammenhenger mellom språklige variablene og tidlige skriftspråklige ferdigheter er gjort ved regresjonsanalyse. Regresjonsanalyse er anvendt for å skaffe informasjon om sammenhenger mellom de samlede språklige ferdigheter hos førskolebarna og deres tidlige skriftspråklige ferdigheter. I tillegg gir analysen mål for hvor mye av variasjonen i skriftspråklige ferdigheter som kan relateres til de enkelte språklige variablene.

Resultatene viser signifikant sammenheng mellom førskolebarns språklige kompetanse (samlet) og deres mestring av tidlige skriftspråklige ferdigheter. Den indikerer stort behov for kjennskap til barns bokstavkunnskap, fonologiske ferdigheter, uttale og ordforråd før skolestart. Med andre ord en vesentlig faktor for å forutse deres behov for særlig tilrettelegging og hjelp i forbindelse med begynneropplæringen i skolen. Utvalgsstørrelsen er for liten til at de språklige variabler enkeltvis kan forklare variasjonen i skriftspråklige ferdigheter.