Mellomledere i spesialisthelsetjenesten: – emosjonelt arbeid og organisatoriske endringer

Abstract

Studien belyser utfordringer som skaper emosjonelt arbeid for mellomledere i spesialisthelsetjenesten og gjør rede for deres valg av personlige mestringsstrategier. Hensikten er å utvikle kunnskap om hvordan overordnet ledelse i organisasjonen kan tilrettelegge for å imøtekomme utfordringene. Artikkelen er basert på kvalitative intervju med åtte mellomledere i et helseforetak i Norge. Studiens hovedfunn viser at mellomlederne opplever overveldende arbeidsmengde og stress, uforutsigbarhet, bundet tid, mangel på lederstøtte og ensomhet i utøvelsen av mellomlederrollen. Mellomlederne tar i bruk personlige mestringsstrategier i et forsøk på å lukke gapet mellom byråkratiets følelses- og visningsregler og egne opplevde følelser. Utfordringene bidrar til kontinuerlig emosjonelt arbeid, og over tid blir belastningene så overveldende at alle mellomlederne velger å slutte i sine stillinger. Studien tyder på at organisatoriske endringer som tilrettelegging av møtearenaer mellom ledere på ulike nivå, maktutjevning mellom profesjoner, rolleavklaring, normendringer, merkantil støtte og økt bruk av NPG som styringsprinsipp, kan bidra til å redusere emosjonell dissonans og styrke mellomledernes handlingsrom.